Avansert søk

52 treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

do 1

substantiv hankjønn

Uttale

Opphav

frå italiensk på 1600-talet brukt i staden for ut (første tonen i ein skala på seks tonar med namn etter førstestavingane i ei latinsk hymne nytta i songøvingar) av velklangsomsyn

Tyding og bruk

første tone i durskalaen
Døme
  • do re mi …

do 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

truleg av lågtysk don ‘gjere’

Tyding og bruk

skål med avløp til menneskeleg avføring;
Døme
  • gå på do

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. noko ein har planar om å gjere;
    gjeremål, ombod, oppdrag
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • utføre eit ærend;
    • eg har mange ærend eg treng å få gjort
  2. tur for å utføre eit gjeremål
    Døme
    • springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen
  3. bod (1), melding
    Døme
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket

Faste uttrykk

  • eins ærend
    berre for éin ting
    • han drog til byen eins ærend for å møte henne
  • eit nødvendig ærend
    brukt om å gå på do
    • eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje

urinere

urinera

verb

Tyding og bruk

tømme urinblæra for urin;
late vatnet, tisse, pisse, mige
Døme
  • gå på do for å urinere

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg;
    • ho har trekt eit teppe over seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (1, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (2, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    1. stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    3. opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenamna sol (2 og mi (1

Tyding og bruk

det å syngje tonar med særskilde stavingar, som do-re-mi osb.;
jamfør solfege

sol 2

substantiv hankjønn

Uttale

såll

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

femte tone i durskalaen

eit nødvendig ærend

Tyding og bruk

brukt om å gå på do;
Sjå: ærend
Døme
  • eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje

ti 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør do (1

Tyding og bruk

sjuande tone i durskalaen

dønn 2

adverb

Opphav

av engelsk done ‘avgjord’, partisipp perfektum av do ‘gjere’

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt (1, fullstendig
Døme
  • det er dønn umogleg;
  • slå seg dønn i hel