Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bryste

brysta

verb

Opphav

av bryst

Tyding og bruk

  1. bruke brystet for å sende noko vidare
    Døme
    • han brysta ballen i mål

Faste uttrykk

  • bryste seg
    gjere seg viktig;
    briske seg
    • han brysta seg med pengar

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Døme
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet
  2. kvar av to forhøgningar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlane
    Døme
    • leggje barnet til brystet;
    • gje bryst
  3. del av klesplagg som dekkjer brystet;
    jamfør skjortebryst
  4. kortform av brystsymjing
    Døme
    • ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • gje bryst
  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • slå seg for brystet
    • uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • han sto på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
    • uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
      • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
  • slå seg på brystet
    uttrykkje byrgskap og styrke
    • dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet

kløft

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

  1. stad, vinkel der noko kløyver, deler seg;
    Døme
    • ei kløft i trestamma
  2. synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
    Døme
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brysta
  3. rivne, skore i terrenget;
    Døme
    • elva fossa djupt nede i ei kløft;
    • følgje ei kløft mellom fjella;
    • ei kløft i bergveggen
  4. i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
    Døme
    • kløfta mellom fattige og rike land;
    • ei kløft mellom tru og vitende
  5. del av lauk;
    Døme
    • to kløfter kvitlauk

bryste seg

Tyding og bruk

gjere seg viktig;
briske seg;
Sjå: bryste
Døme
  • han brysta seg med pengar

brysthaldar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

undertøy for kvinner til å halde oppe og forme brysta;

amme 2

amma

verb

Opphav

av amme (1

Tyding og bruk

gje morsmjølk frå brysta;
die (2, 2), gje bryst
Døme
  • nokre barn treng å bli amma lenger enn andre;
  • minstedottera blir framleis amma av mora