Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5196 treff
Nynorskordboka
5196
oppslagsord
brukt
,
bruka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bruke
Tyding og bruk
ikkje ny
Døme
brukte klede
ikkje rein
Døme
ein brukt serviett
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
sprekke
2
II
sprekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
sprakk
, fortid av
springa
Tyding og bruk
få
sprekkar
;
breste, rivne
Døme
glaset sprakk
;
skia har sprokke
brukt som adjektiv:
ei sprokken leppe
;
sprokne røyr
;
ei sprokken røyst
i
overført tyding
: overskride ei grense
Døme
røysta sprakk
;
sprekke av sinne
bli splitta
Døme
etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
skilje seg, breste
Døme
mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
han sprakk under forhøyret
brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren
;
ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Faste uttrykk
sprekke nullen
få det første målet i lagspel
30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside
spydig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
opphavleg frå
latin
;
samanheng
med
spit
(
2
II)
Tyding og bruk
som
spottar
,
hånar
(
2
II)
eller fornærmar, ofte ironisk
;
spitig
Døme
få eit spydig svar
;
ho er spydig og arrogant
brukt som adverb:
han svarte spydig
Artikkelside
språk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sprake
Tyding og bruk
system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere
;
menneskeleg tale
Døme
språket skil mennesket frå dyra
som etterledd i ord som
allmennspråk
barnespråk
skriftspråk
talespråk
teiknspråk
variant av
språk
(1)
brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område
;
mål
(
2
II
, 2)
;
tungemål
Døme
klassiske språk
;
snakke fleire framande språk
;
norsk er eit språk med mange dialekter
språkbruk
,
uttrykksmåte
Døme
juridisk språk
;
granske språket til Garborg
;
opposisjonen brukte eit kraftig språk
uttrykksmiddel som minner om
språk
(1)
Døme
fuglane har sitt eige språk
;
språket i musikken
brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
i ord som
kodespråk
kroppsspråk
brukt som etterledd i
samansetningar
: enkelt setning
i ord som
ordspråk
valspråk
Faste uttrykk
snakke same språket
leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
tale sitt tydelege/eige språk
vise noko tydeleg
desse tala taler sitt tydelege språk
;
bileta talte sitt eige språk
ut med språket
sei det du veit
Artikkelside
sprit
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
spiritus
‘ånd’
Tyding og bruk
væske med høgt
alkoholinnhald
, brukt mellom anna til brensel og desinfeksjon
som etterledd i ord som
handsprit
raudsprit
brennevin
Døme
ein kan bli straffa for å selje heimelaga sprit
;
han har drukke sprit
Artikkelside
springe
springa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
springa
Tyding og bruk
fare raskt fram på føtene
;
løpe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
Døme
springe 100 m
;
springe etter nokon
;
springe frå nokon
;
dei spring om kapp
endre eller flytte seg raskt
;
hoppe, sprette, fyke
Døme
springe ut av bilen
;
springe over noko
;
prisane sprang i vêret
;
døra sprang opp
brukt som adjektiv: usamanhengande
Døme
eit springande foredrag
falde seg ut
;
opne seg
Døme
springe ut i fullt flor
;
rosa har sprunge
eksplodere, sprekke
Døme
båten sprang lek
;
fjellknausen sprang i lufta
;
ei blodåre har sprunge
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
det springande punktet i saka er pengar
la bomba springe
gjere kjent noko uventa
ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
springe fram
stikke ut
;
vise seg
fjell som spring fram i landskapet
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
springe i lufta
eksplodere
(1)
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
springe ut av
ha grunnlaget sitt i
terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside
sprengje
,
sprenge
sprengja, sprenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sprengja
, opphavleg ‘få til å springe’
Tyding og bruk
få til å eksplodere eller springe i stykke
Døme
dei sprengde ei mine
;
sprengje noko i lufta
;
vi sprengjer ut ein tunnel
;
naboen har sprengt vekk fjell
bryte opp
Døme
sprengje
ei låst dør
;
ho sprengjer banda
splitte
(2)
Døme
koalisjonen vart sprengd
øydeleggje med for hard røyning
;
trøytte ut
Døme
ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
overskride, overbelaste
Døme
sprengje budsjettet
;
alle hotell er heilt sprengde
presse, trengje
Døme
sprengje seg fram
;
gråten sprengde seg fram
ri eller køyre fort
Døme
ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
få mjølk til å breste
Døme
sprengje mjølk
salte
;
jamfør
lettsalta
,
saltsprengd
Døme
sprengje fisk
brukt som adjektiv:
sprengd torsk
brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av
i ord som
gråsprengd
raudsprengd
Faste uttrykk
sprengje seg
forrøyne seg
han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside
sprek
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sprækr
‘livleg’
;
samanheng
med
sprake
(
2
II)
Tyding og bruk
i god fysisk form
;
spretten, sterk, spenstig
Døme
han var sprekare da han var ung
;
ho er
sprek
for alderen
brukt som adverb:
det var
sprekt
gjort
med god helse
;
frisk
Døme
eg var sjuk, men er sprek igjen no
kraftig og rask
Døme
ein
sprek
sportsbil
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside
1
2
3
…
520
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
520
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100