Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5097 treff
Nynorskordboka
5097
oppslagsord
brukt
,
bruka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bruke
Tyding og bruk
ikkje ny
Døme
brukte klede
ikkje rein
Døme
ein brukt serviett
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
skeiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skeifr
Tyding og bruk
som hallar til eine sida
;
ikkje rett
;
skakk, skrå
Døme
ha skeiv rygg
;
skeiv nase
;
skeive hælar
;
eit skeivt smil
;
det skeive tårnet i Pisa
brukt som adverb:
flire skeivt
forkjært
,
vrang
(3)
Døme
gje ei skeiv framstilling av noko
;
gå på skeive
som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Døme
ein møtestad for skeiv ungdom
;
skeive organisasjonar og miljø
brukt som
substantiv
:
mange har framleis negative haldningar til skeive
Faste uttrykk
gå sin skeive gang
utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
kome skeivt ut
kome gale av stad
på skeive
på skakke
;
på skrå
kassene står på skeive
på ein uheldig og uynskt måte
alt går på skeive
sjå skeivt til
sjå på med uvilje eller mistru
skeiv vinkel
vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside
skilleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skil
(
2
II)
Tyding og bruk
fornuftig
,
rimeleg
Døme
det er skilleg grunn til mistanke
;
utan skilleg grunn
brukt som adverb:
;
tydeleg
,
klar
(
1
I)
Døme
sjå noko så skilleg
Artikkelside
skifte
2
II
skifta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipta
Tyding og bruk
ta i staden for noko anna
;
byte
(
3
III
, 2)
Døme
skifte bustad
;
andletet skiftar farge
;
han skifta skjorte
kle seg om
Døme
eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig
;
utveksle
Døme
skifte vondord
;
skifte augekast
fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
Døme
skifte eit bu
endre seg, veksle
Døme
vêret skifta alt i eitt
brukt som adjektiv:
skiftande bris
;
eit skiftande landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye
Artikkelside
skaut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaut
,
opphavleg ‘noko som skyt fram’
;
samanheng
med
skyte
Tyding og bruk
tørkle brukt som hovudplagg
Døme
håret stakk fram under skautet
hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
Døme
sitje med skaut og vol
Artikkelside
skumme
skumma
verb
Vis bøying
Opphav
av
skum
(
1
I)
Tyding og bruk
lage skum
;
frode
(
2
II)
Døme
såpe skummar dårleg i hardt vatn
;
ølet skumma i glaset
;
elva skumma gjennom gjelet
brukt som adjektiv:
ein skummande halvliter
brukt som adverb:
hesten var skummande sveitt
skumlese
Døme
skumme gjennom boka
Faste uttrykk
skumme fløyten
ta det beste
;
ha føremoner av noko som andre har gjort
skumme inn
tene grovt
dei skummar inn fortenesta
skumme mjølk
ta fløyten av mjølk
;
jamfør
skummamjølk
Artikkelside
skum
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘dekkjande lag’
Tyding og bruk
samling av luftblærer som lagar seg på væske som er i sterk rørsle
Døme
skummet frå ein foss
lag med luftfylte blærer av såpe
;
jamfør
såpeskum
frode
(
1
I)
Døme
skummet stod ut av kjeften på han
masse av luftfylte blærer som blir brukt til å sløkkje brann med
Døme
sløkkje ein brann med skum
Artikkelside
skikkeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg
(1)
,
sømeleg
Døme
skikkelege
folk
brukt som
adverb
:
fare
skikkeleg
åt
som det skal vere
;
god
eller
stor nok
Døme
ein
skikkeleg
gard
;
få skikkeleg løn
brukt som adverb: veldig, særs
Døme
ein skikkeleg bra innsats
;
dette vil gå skikkeleg gale
Artikkelside
skave
skava
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skafa
Tyding og bruk
skrape eller skjere med skarp reiskap
Døme
skave bork til krøtera
;
skave på eit fenadlår
brukt som adjektiv:
skaven bork av alm
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 510
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100