Avansert søk

5196 treff

Nynorskordboka 5196 oppslagsord

brukt, bruka

adjektiv

Opphav

av bruke

Tyding og bruk

  1. ikkje ny
    Døme
    • brukte klede
  2. ikkje rein
    Døme
    • ein brukt serviett

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, opphavleg frå latin; samanheng med spit (2

Tyding og bruk

som spottar, hånar (2 eller fornærmar, ofte ironisk;
Døme
  • få eit spydig svar;
  • ho er spydig og arrogant
  • brukt som adverb:
    • han svarte spydig

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

sprit

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin spiritus ‘ånd’

Tyding og bruk

  1. væske med høgt alkoholinnhald, brukt mellom anna til brensel og desinfeksjon
  2. Døme
    • ein kan bli straffa for å selje heimelaga sprit;
    • han har drukke sprit

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usamanhengande
    Døme
    • eit springande foredrag
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  5. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
    • det springande punktet i saka er pengar
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • dei sprengde ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • vi sprengjer ut ein tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livleg’; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. i god fysisk form;
    spretten, sterk, spenstig
    Døme
    • han var sprekare da han var ung;
    • ho er sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. med god helse;
    frisk
    Døme
    • eg var sjuk, men er sprek igjen no
  3. kraftig og rask
    Døme
    • ein sprek sportsbil

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • grauten svei
  2. gje brennande eller bitande smerte (i huda);
    Døme
    • såret svei;
    • røyken svir i auga;
    • nordavinden svei i andletet
  3. gje ei mental smerte
    Døme
    • få ei straff som svir;
    • ord som svir;
    • det svei i hjartet
    • brukt som adjektiv:
      • ein svidande urett
  4. lide for noko;
    Døme
    • no skal han få svi for det han gjorde!