Avansert søk

Nynorskordboka 15 oppslagsord

binde seg

Tyding og bruk

Sjå: binde

forplikte seg
Døme
- forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
- ho ville ikkje binde seg til nokon
oppføre seg ufritt;
presse seg over evne
Døme
- dansarane bind seg for mykje

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

knyte, feste med tau, reip eller liknande
Døme
- binde på seg eit hovudplagg;
- binde eit tau kring noko;
- binde om sår;
- gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
- skipperen batt båten til bryggja;
- hunden stod bunden fast utanfor butikken
lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
Døme
- binde kornband;
- binde korger;
- binde inn ei bok
strikke (1, spøte (2
Døme
- binde hoser
få til å feste seg;
knyte fast til seg;
halde på plass
Døme
- grasrota bind jorda;
- steinane skal binde kvarandre i muren;
- sementen bind
i kjemi: vere knytt til
Døme
- reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
Døme
- vere bunden til familien;
- ho var bunden til sjukesenga
forplikte (1)
Døme
- vere bunden av konvensjonar
bringe, knyte til kvarandre
Døme
- vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

binde kapital
plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
binde opp
bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
binde på hender og føter
ta ifrå nokon handlefridomen
bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
binde renta
fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
binde seg
1. forplikte seg
  forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
  ho ville ikkje binde seg til nokon
2. oppføre seg ufritt;
  presse seg over evne
  dansarane bind seg for mykje

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld moral (1)
Døme
- landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
- ha moralske skruplar;
- moralsk forfall;
- moralsk opprusting;
- vere moralsk forplikta til noko
som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
sedeleg, reinliva, dydig
Døme
- ein moralsk livsførsel
som har kampmoral;
jamfør moral (3)
Døme
- folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

moralsk stønad/støtte
det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
blir du med som moralsk støtte?
eg har moralsk stønad heimanfrå

handleevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å handle (3);

det å vere handledyktig

Faste uttrykk

rettsleg handleevne
i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar
personar som vantar rettsleg handleevne

låse

låsa

verb

Opphav

norrønt læsa

Tyding og bruk

stengje, feste eller sikre noko med lås (1)
Døme
- låse døra;
- bommen er låst om natta;
- ho låser alltid bilen
- brukt som adjektiv
  ein låst mobilskjerm
lukke nokon eller noko inn i eller ut av bygning, rom eller anna avlukke ved hjelp av lås
Døme
- ho låser han ut av huset;
- vaktmeisteren låste dei inn;
- ho låste seg ute;
- låse ned papira i ei skuffe

Faste uttrykk

låse opp
opne noko som har vore lukka eller stengt med lås (1)
låse opp døra;
ho låste opp telefonen med fingeravtrykket
låse seg
1. setje seg fast;
  kile seg fast
  kjeven låste seg;
  bilen bråbremsa så hjula låste seg
2. bli ståande fast;
  binde seg
  konflikten mellom partane har låst seg;
  eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt

love 3

lova

verb

kløyvd infinitiv: lova

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (

Tyding og bruk

gje lovnad om;
seie seg villig til
Døme
- love nokon noko;
- love å gjere noko;
- love å vere snill;
- love hjelp;
- love for mykje;
- halde det ein lovar
sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
jamfør lovande
Døme
- dette lovar godt
forsikre, garantere
Døme
- eg lovar at dette skal bli siste gongen;
- han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

det lova landet
det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
love seg bort
1. binde seg til teneste eller liknande
2. trulove seg (til nokon)
love ut
gje ein (offentleg) lovnad om

forplikte

forplikta

verb

Opphav

frå tysk; av for- ( og plikt (

Tyding og bruk

påleggje som plikt;
gjere pliktig, binde
Døme
- avtala forpliktar partane til samarbeid;
- vere forplikta til å betale erstatning
føre med seg ansvar
Døme
- namnet forpliktar;
- det forpliktar å få stipend

Faste uttrykk

forplikte seg på
sverje på;
binde seg til
forplikte seg på sanninga
forplikte seg til
gjere seg ansvarleg for noko
forplikte seg til å gjere noko;
landa har forplikta seg til å betale
kjenne seg forplikta til
kjenne at ein er nøydd til noko
kjenne seg forplikta til å delta;
kjenne seg forplikta til å invitere alle

subskribere

subskribera

verb

Opphav

frå latin ‘skrive under’

Tyding og bruk

med underskrift binde seg til å kjøpe noko som blir levert i delar, særleg større bokverk som kjem ut i fleire band eller hefte

låse seg

Tyding og bruk

Sjå: låse

setje seg fast;
kile seg fast
Døme
- kjeven låste seg;
- bilen bråbremsa så hjula låste seg
bli ståande fast;
binde seg
Døme
- konflikten mellom partane har låst seg;
- eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt

rettsleg handleevne

Tyding og bruk

i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar;

Sjå: handleevne

Døme

personar som vantar rettsleg handleevne

Resultater per side: