Nynorskordboka
handleevne
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei handleevne | handleevna | handleevner | handleevnene |
Tyding og bruk
evne til å handle (3);
det å vere handledyktig
Faste uttrykk
- rettsleg handleevnei jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar
- personar som vantar rettsleg handleevne