Nynorskordboka
subskribere
subskribera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å subskriberaå subskribere | subskriberer | subskriberte | har subskribert | subskriber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| subskribert + substantiv | subskribert + substantiv | den/det subskriberte + substantiv | subskriberte + substantiv | subskriberande |
Opphav
frå latin ‘skrive under’Tyding og bruk
med underskrift binde seg til å kjøpe noko som blir levert i delar, særleg større bokverk som kjem ut i fleire band eller hefte;
Døme
- subskribere på Norsk Ordbok