Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

bie 3

bia

verb

Opphav

norrønt biða

Tyding og bruk

Døme
  • han bidde på svaret

bie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt biða

Tyding og bruk

det å bie (3;
venting

bie 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt , forma bie danna som eintalsform av fleirtal bier

Tyding og bruk

  1. insekt i overfamilien bier (2 med loden kropp som eignar seg til oppsamling av pollen;
    jamfør honningbie
    Døme
    • bier lagar honning;
    • trottig som ei bie
  2. i fleirtal: overfamilie i ordenen årevenger;
    Apoidea

svimeslegen

adjektiv

Opphav

av svimeslå

Tyding og bruk

som er slegen i svime;
som er lamslått;
Døme
  • ei svimeslegen bie;
  • dei var svimeslegne av redsle

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • pasientane lyt vente;
    • vente til alle er komne
  2. vere klar eller ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester til kvelds;
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente;
    • ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • vente seg
    rekne med som sannsynleg
    • ho ventar seg høgare prisar

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, fullføre, slutte
    Døme
    • trøyte (med) åkeren, arbeidet
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. sitje hos nokon som ligg på det siste
    Døme
    • trøyte den sjuke
  4. Døme
    • trøyte både godt og vondt
  5. Døme
    • trøyte tida, dagen med lesing
  6. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  7. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte av
    avslutte
  • trøyte seg
    røyne seg
  • trøyte ut
    gjere sliten, trøytte ut

hevle 2

hevla

verb

Opphav

norrønt hefla ‘minke segl’; av hevel

Tyding og bruk

  1. om vêr: gje seg, roe seg, stilne
    Døme
    • det hevlar med regnet, vinden
  2. stogge i farten, halde att;

Faste uttrykk

  • hevle på
    saktne litt, fare meir langsamt
  • hevle seg
    stogge i farten, få stogga

dvele, dvelje

dvela, dvelja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt dvelja; samanheng med dvale

Tyding og bruk

dryge (3), bie, gje seg i ro
Døme
  • dvele litt før ein fer vidare

Faste uttrykk

  • dvele ved
    stoppe opp ved og ta for seg nøyare

tøvre

tøvra

verb

Opphav

samanheng med tøle

Tyding og bruk

gjere stans;
vente, bie, dryge;
somle
Døme
  • han tøvra der i to dagar på reisa;
  • vi tøvra ikkje før vi var framme;
  • tøvre på vegen;
  • kva tøvrar du etter?

tøle

tøla

verb

Opphav

av tøve; med innverknad frå tøl og tøler

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøle med noko
  2. ta seg tid;
    dryge, bie
    Døme
    • du må tøle litt enno