Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

beist

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Tyding og bruk

  1. farleg, skremmeleg dyr;
    uvanleg stort dyr
    Døme
    • eit beist av ein bjørn
  2. husdyr;
    krøter, særleg storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekkjer uvilje
    Døme
    • ditt beist!
    • eit pågåande beist av ein seljar
  4. noko som er uvanleg stort i sitt slag
    Døme
    • eit beist av ein maskin

heiden

adjektiv

Opphav

norrønt heiðinn; truleg av hei (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld heidendomen, særleg religionar med fleirguderi;
    som ikkje høyrer til kristendomen, jødedomen eller dei andre store religionane
    Døme
    • heiden gudsdyrking;
    • gamle heidne skikkar
  2. Døme
    • eit heide beist

Faste uttrykk

  • i heiden tid
    i tida før kristendomen

utjo

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úþjóð f; samanheng med tjod

Tyding og bruk

udyr 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. farleg, skremmeleg dyr;
  2. dyrisk og rått menneske

ubeist

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fælt beist, udyr, monstrum

smalebeist

substantiv inkjekjønn

Opphav

av smale (1 og beist (2)

Tyding og bruk

sau (eller geit)

skadebeist

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort dyr, beist som gjer skade

ovbeist

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ov-

Tyding og bruk

fælt beist

furdeleg

adjektiv

Opphav

norrønt furðuligr

Tyding og bruk

  1. (for)underleg, merkeleg, rar
    Døme
    • ein furdeleg fyr, ting
  2. Døme
    • eit furdeleg beist, vêr
  3. som forsterkande adverb:
    Døme
    • furdeleg stor, sterk

forleggjande, forleggande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av forleggje

Tyding og bruk

ovleg, svær;
Døme
  • eit forleggande beist
  • brukt som adverb
    • forleggande stor