Nynorskordboka
heidendom
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein heidendom | heidendomen | heidendomar | heidendomane |
| heidendommen | heidendommar | heidendommane | |
Opphav
norrønt heiðinn dómr, heiðindómrTyding og bruk
nemning for ei (ofte polyteistisk) tru, ofte før kristendomen eller ein annan stor religion vart innført;
Døme
- tradisjonen har røter i heidendomen