Nynorskordboka
utjo
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit utjo | utjoet | utjo | utjoa |
Opphav
norrønt úþjóð; samanheng med tjodTyding og bruk
- ulikleg menneske, ukjure;herk, pakk
- beist, udyr, rovdyr;skadedyr;snyltedyr;utøy;styggeting