Nynorskordboka
heiden
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| heiden | heideheident | heidne | heidne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| heidnare | heidnast | heidnaste |
Opphav
norrønt heiðinn; truleg av hei (1Tyding og bruk
- som gjeld heidendomen, særleg religionar med fleirguderi;som ikkje høyrer til kristendomen, jødedomen eller dei andre store religionane
Døme
- heiden gudsdyrking;
- gamle heidne skikkar
- om dyr: umælande (1
Døme
- eit heide beist
Faste uttrykk
- i heiden tidi tida før kristendomen