Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
222 treff
Nynorskordboka
222
oppslagsord
auge
2
II
auga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
auge
(
1
I
, 7)
i noko,
til dømes
ein tømmerstokk
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auget
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auget
;
ha bumiljøet for auget
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
fyllast
verb
Vis bøying
Opphav
av
fylle
(
2
II)
Tyding og bruk
bli fylt, bli full(are)
Døme
båten fyltest fort
;
auga fyltest med tårer
;
fyllast
av harme
Artikkelside
danse
dansa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
gammalfransk
;
norrønt
dansa
Tyding og bruk
utføre, vere med på
dans
Døme
dei dansa heile natta
;
brudgomen dansar med brura
;
danse vals
;
danse på line
;
skodespelarane dansa og sang
springe (dansande), hoppe, trippe
;
fyke
Døme
danse av garde
;
fingrane dansa over tangentane
;
det dansa for auga
;
skuggene dansa på veggen
Faste uttrykk
danse etter nokon si pipe
gjere som nokon vil
;
følgje ordrane til nokon
eg nektar å danse etter deira pipe
;
dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
Artikkelside
sveipe
sveipa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveipa
;
samanheng
med
svipe
Tyding og bruk
fare laust og raskt over noko
Døme
sveipe over noko med auga
;
talaren sveipa innom fleire saker
leggje (eit lett og mjukt stoff) tett ikring noko og dekkje det
;
vikle inn i
Døme
sveipe eit spedbarn
;
ho sveipte jakka om seg
;
heia låg sveipt i skodde
reinse farvatn for
miner
(
2
II)
rive til seg
;
fate, gripe
svipe
Artikkelside
tårekanal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kanal
(2)
som leier tårevæska frå auga til nasen
Døme
operere ein tett tårekanal
;
opptredenen opna tårekanalane til heile publikumet
Artikkelside
daude
1
I
,
død
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauði, dauðr
;
samanheng
med
døy
Tyding og bruk
det å døy
;
dødsfall
,
bortgang
Døme
eit liv etter døden
;
døme til døden
;
trufast inn i døden
;
li ein smertefri død
;
geita er dauden nær
personifisering av
daude
(
1
I
, 1)
Døme
stå andlet til andlet med døden
;
dauden treffer oss alle
;
bli innhenta av dauden
noko som valdar
daude
(
1
I
, 1)
;
dødsårsak
,
bane
(
2
II)
Døme
dette blir min død
;
bli straffa med døden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt
;
fråfall
,
stogg
brukt som etterledd i
butikkdaude
avisdaude
Faste uttrykk
død og forderving
ulukkeleg lagnad
;
misere
,
elende
,
liding
det lukta død og forderving
;
bringe død og forderving
;
spå død og forderving
døy ein naturleg død
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde truleg ein naturleg død
;
dei fleste vil døy ein naturleg død
gå i døden for
friviljug ofre livet for
gå i døden for menneskeverdet
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
med døden til følgje
som valdar
død
(
1
I)
ei ulykke med døden til følgje
;
lekamsskading med døden til følgje
på død og liv
same kva det kostar
;
med naudsyn
;
absolutt
(
2
II
, 2)
,
plent
(1)
dei skal på død og liv på fjellet i ferien
;
katta skal på død og liv vaske seg
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
sjå døden i auga
vere nære å døy
fiskarane har sett døden i auga mange gongar før
;
dei såg døden i auga, men overlevde
til døde
(gjere noko) med døden som resultat
svelte seg til døde
;
trene seg til døde
til sin død
heilt til ein døyr
bu åleine til sin død
;
halde fast ved noko til sin død
;
leve lykkeleg til sin død
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside
åtgaum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
merksam
;
gaum
,
akt
(
2
II
, 1)
,
merksemd
Døme
det som spring i auga, har lett for å dra åtgaum til seg
Faste uttrykk
vekkje åtgaum
bli lagd merke til
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100