Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

anger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt angr

Tyding og bruk

sorg eller trege (1 over noko ein har gjort eller har late vere å gjere
Døme
  • kjenne anger over noko;
  • ikkje det grann anger;
  • det lyste dårleg samvit og anger av dei

kle seg i sekk og oske

Tyding og bruk

(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger;
Sjå: oske, sekk

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Tyding og bruk

  1. større pose eller behaldar av strie, plast, papir eller liknande brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
    Døme
    • ein sekk med mjøl;
    • fylle sekken med klede;
    • ein sekk med poteter
  2. pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med beremeis og eit lokk
    Døme
    • ho tok sekken på ryggen og la i veg;
    • reimane på sekken gnog på skuldrene
  3. mengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  4. klesplagg som sit laust på kroppen
    Døme
    • denne kjolen er ein sekk;
    • ho likte å gå rundt i ein sekk heime
  5. uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
    Døme
    • tilskota er samla i ein stor sekk
  6. brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikkje vite kva ein får;
      bli snytt (1)
    • gjere eit dårleg kjøp
  • kle seg i sekk og oske
    (opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
  • mørkt som i ein sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysning
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk

trege 2

trega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt trega; av trege (1

Tyding og bruk

  1. vere lei, misnøgd;
    tenkje på noko med sorg, saknad eller anger;
    Døme
    • eg tregar på at eg kjøpte den buksa
  2. gjere misnøgd;
    Døme
    • det tregar meg at han gløymde gebursdagen min

trege 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tregi ‘hindring, sorg’; truleg samanheng med treg

Tyding og bruk

Døme
  • ho fekk slik trege

slå seg for brystet

Tyding og bruk

Sjå: bryst
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
    Døme
    • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
    Døme
    • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld

slå seg for bringa

Tyding og bruk

Sjå: bringe
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet;
    Døme
    • dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv;
    Døme
    • dei slår seg for bringa og påstår at dei er best

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

teikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Tyding og bruk

  1. merke brukt til identifisering
    Døme
    • gjere teikn til nokon;
    • ikkje vise teikn til anger;
    • det er ikkje teikn til snø enno;
    • dugnaden er eit teikn på god naboskap
  2. symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet eller skriftsystem
  3. Døme
    • eit godt teikn;
    • teikn i i tida;
    • teikn og under

Faste uttrykk

  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen