Nynorskordboka
trege 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein trege | tregen | tregar | tregane |
Opphav
norrønt tregi ‘hindring, sorg’; truleg samanheng med tregTyding og bruk
det å trege (2, 2);
Døme
- ho fekk slik trege