Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

velle

vella

verb

Opphav

norrønt vella

Tyding og bruk

  1. strøyme, renne ut
    Døme
    • vatnet vell fram;
    • tårene vall fram under gravferda
  2. i overført tyding: gjere seg gjeldande;
    dukke opp
    Døme
    • raseriet vall opp i han;
    • ho kjende at kjensler byrja å velle fram i ho

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. rulle noko eller nokon over ende;
    få til å velte (2;
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma;
    • ho heldt på å velte eit glas;
    • stolen låg velt;
    • ho velte seg over på sida
  2. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • bilen velte over ende;
    • treet velte over vegen;
    • bølgjene velte inn mot stranda
  3. Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned;
    • ei vond kjensle velte opp i meg;
    • lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
  4. skyve over på
    Døme
    • finne nokon å velte skulda over på;
    • ho velta ansvaret over på dårlege tider
  5. få til å mislykkast;
    Døme
    • velte ei regjering;
    • velte spelet til nokon

Faste uttrykk

  • velte seg i
    sitje med eller nytte rikeleg av
    • velte seg i pengar og rikdom;
    • på hotellet kan ein velte seg i luksus

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned;
    • ei ekkel kjensle valt opp i meg

velling

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt vellingr m; av velle (1

Tyding og bruk

  1. suppe av gryn eller mjøl kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • velling med flatbrød til
  2. flytande masse

Faste uttrykk

  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting

vell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av velle (1

Tyding og bruk

  1. (lita) kjelde
  2. stor mengd;
    Døme
    • eit vell av vakre tonar;
    • eit vell av blomstrar fylte hagen

gøyse 2

gøysa

verb

Uttale

jøiˋse

Opphav

norrønt geysa; samanheng med gyse (1 og gause

Tyding og bruk

  1. strøyme, velle (1, sprute, syde (1), renne (over); jamfør geysir
    Døme
    • blodet gøyser ut;
    • vatnet gøyser fram;
    • gryta gøyser over
  2. slarve, spreie rykte

gyse 1

gysa

verb

Opphav

norrønt gjósa, samanheng med gyse (2; gos og gust

Tyding og bruk

Døme
  • blodet gys fram;
  • vatnet gys ut;
  • lufta gys fram

strøyme 1

strøyma

verb

Opphav

norrønt streyma; av straum

Tyding og bruk

  1. flyte i sterk straum;
    Døme
    • vatn strøymer over vegbana;
    • regnet strøymer ned;
    • tårene strøymde
  2. kome i store mengder
    Døme
    • gåvene strøymer inn;
    • gamle minne strøymer;
    • turistar strøymer til Vestlandet;
    • folk strøymde ut frå konsertsalen
  3. om lyd eller andre sanseinntrykk: lyde (2, velle (1
    Døme
    • det strøymde musikk ut gjennom vindauget

Faste uttrykk

  • strøyme over
    gje tydeleg uttrykk for noko
    • strøyme over av ihuge for saka

fløyme

fløyma

verb

Opphav

av flaum

Tyding og bruk

  1. ha stor vassføring;
    Døme
    • elvane fløymer
  2. i overført tyding: strøyme, velle;
    renne rikeleg
    Døme
    • blodet fløymer;
    • vatnet fløymde ned frå himmelen;
    • sola fløymer inn gjennom vindauga;
    • pengane fløymde inn
    • brukt som adjektiv
      • fløymande tonar

Faste uttrykk

  • fløyme over
    vere så full at væske renn over kanten på kar, elv eller liknande;
    vere eller bli overflødd
    • elva fløymer over;
    • hagen er i ferd med å fløyme over

sprudle

sprudla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med sprute

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vatnet sprudlar fram frå kjelda
  2. Døme
    • seltersen sprudlar i glaset
  3. i overført tyding: vise at ein er glad;
    Døme
    • sprudle av glede