Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • dei driv pålane godt ned i havbotnen;
    • bonden dreiv spaden ned i jorda
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    1. vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    2. gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    3. halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    1. presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga

vikariere

vikariera

verb

Tyding og bruk

vere vikar
Døme
  • vikariere i ei stilling;
  • ho skal vikariere for rektor dei neste vekene;
  • ein periode vikarierte eg som sjukepleiar

Faste uttrykk

  • vikarierande argument
    argument ein nyttar for å løyne den verkelege grunnen til at ein gjer eller meiner noko
  • vikarierande motiv
    motiv ein tyr til for å løyne det verkelege motivet til at ein gjer eller meiner noko

gjeld 3

adjektiv

Opphav

norrønt geldr; samanheng med gjelde (2

Tyding og bruk

  1. om hodyr: som ikkje ber foster når det normalt skal gjere det
    Døme
    • ei gjeld ku;
    • kua står gjeld
  2. om mjølkedyr: som ikkje gjev mjølk dei siste vekene før ny fødsel
  3. om hanndyr: kastrert;
    Døme
    • ein gjeld okse

par 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lågtysk; frå latin par ‘make, like’

Tyding og bruk

  1. to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
    Døme
    • eit par sko;
    • ti par sokkar
  2. gjenstand med to like delar
    Døme
    • eit par briller;
    • eit par bukser
  3. to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
    Døme
    • paret har vore gift i 56 år;
    • eit nyforelska par;
    • er dei eit par?
  4. eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk eller liknande
    Døme
    • para svingar seg på dansegolvet;
    • paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
  5. nokre få
    Døme
    • om eit par dagar;
    • eit par tusen kroner;
    • eit par og tjue;
    • dei siste par åra;
    • vi får svar i løpet av dei neste par vekene

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar

langfaste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fastetid dei siste sju vekene før påske

ammetåke

substantiv hokjønn

Opphav

av amme (2

Tyding og bruk

i overført tyding: distré eller kjenslevar (2) tilstand dei første vekene etter ein fødsel
Døme
  • nokre veker etter ein fødsel er dei fleste mødrer i ammetåka

advent

substantiv hokjønn

Opphav

av latin ad ‘til’ og venire ‘kome’, forkorta av adventus Christi ‘Kristi kome’

Tyding og bruk

nemning på dei fire siste vekene før jul
Døme
  • første søndag i advent

embryo

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk embryon ‘foster’

Tyding og bruk

  1. første anlegg til dyr eller menneske;
    foster (1) i eit tidleg stadium (dei første åtte vekene etter befruktinga hos mennesket)
  2. i botanikk: kime (1, 1), frøemne

sabelrasling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krigersk eller trugande framferd, særleg frå eit land
Døme
  • dei siste vekene har det vore ordkrig og sabelrasling mellom dei to statane