Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
233 treff
Nynorskordboka
233
oppslagsord
stagnering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stagnere
;
det at utvikling
eller liknande
stoppar opp
Artikkelside
stange
stanga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stanga
Tyding og bruk
støyte eller renne skallen eller horna mot noko
;
skalle
(
3
III)
Døme
geitene stanga kvarandre
;
ho stanga hovudet i dørkarmen
;
han stanga ballen i målet
i
overført tyding
: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
Døme
køen stod og stanga
;
stange mot lover og paragrafar
Faste uttrykk
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
stange seg
om båt:
stampe
(
2
II
, 4)
i motvind, is
;
støyte
(2)
, dunke
båten stanga seg gjennom isen
streve for å kome seg fram
bilkøen stanga seg fram
;
dei stanga seg gjennom folkemengda
Artikkelside
stadium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
stadium
;
frå
gresk
stadion
Tyding og bruk
del, steg eller fase i eit forløp, ei utvikling
eller liknande
;
utviklingssteg
Døme
første stadium i ein sjukdom
;
eit tilbakelagt stadium
;
stå på same stadiet som ein sjuåring
som etterledd i ord som
byrjarstadium
eksperimentstadium
larvestadium
Artikkelside
tendens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
tendance
;
jamfør
tendere
Tyding og bruk
retning som noko eller nokon hallar
eller
strevar mot
;
tildriv
Døme
han har ein tendens til å stamme
;
bilen har ein tendens til å dra mot høgre
;
ho syner opprørske tendensar
tilløp til eller teikn på utvikling i ei viss retning
Døme
arbeidsløysa har ein synkande tendens
;
sjå tendensar på at utviklinga snur
;
statistikken syner ingen klar tendens
føremål som fargar eit kunstnarleg verk
eller
ei vitskapleg framstilling
Døme
boka har ein moraliserande tendens
;
avisa har ein konservativ tendens
Artikkelside
kulturutvikling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utvikling og endring av
kulturen
hos ei gruppe, eit folk
eller liknande
Døme
særdraga i den vestlege kulturutviklinga
det å utvikle kunst, litteratur, musikk
og liknande
Døme
kommunen har løyvd 3 millionar kroner til kulturutvikling
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Døme
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Døme
skal vi vende heimover snart?
han vender tilbake i neste veke
;
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Døme
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
i vegen
Tyding og bruk
Sjå:
veg
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
Døme
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
Døme
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
Døme
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå vegane etter kyrne i åkeren
lage eller rydde opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
;
sjå nokon på lang veg
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få fart i ting
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringte
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
sjølvfornying
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å fornye seg sjølv gjennom eiga kraft
eller
utvikling
Døme
kunstnaren har evne til stadig sjølvfornying
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 24
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100