Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

urinal

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk eller fransk

Tyding og bruk

  1. offentleg toalett der ein kan late vatnet;
  2. skål eller kum til å late vatnet i
  3. i medisin: behaldar til å samle urin i

vassklosett

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk; jamfør WC (1

Tyding og bruk

toalett med vatn til å spyle ned med;
til skilnad frå tørrklosett
Døme
  • bad og vassklosett

WC 1, wc

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Uttale

ve´-seˊ eller  veˋ -se´

Opphav

frå engelsk, forkorting for water closet ‘vassklosett’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • installere nytt WC
  2. Døme
    • ha bad og WC vegg i vegg

gjere toalett

Tyding og bruk

vaske, stelle og kle seg;
Sjå: toalett

toalettpapir

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør toalett (1)

Tyding og bruk

papir til å tørke seg med etter ein har vore på toalettet;

toalett

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk toilette, diminutiv av toile ‘lerret, duk (på toalettbord)'

Tyding og bruk

  1. skål med avløp til menneskeavføring og -urin;
    Døme
    • gå på toalettet
  2. rom med toalett (1) der ein kan stelle seg
  3. Døme
    • vise fram nytt toalett

Faste uttrykk

  • gjere toalett
    vaske, stelle og kle seg

ein viss stad

Tyding og bruk

Sjå: stad, viss
  1. Døme
    • han måtte skunde seg ein viss stad
  2. Døme
    • han ba dei reise ein viss stad
  3. Døme
    • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
    • den rekninga kan du stikke ein viss stad

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart

offentleg

adjektiv

Opphav

frå eldre tysk , av offen ‘open’

Tyding og bruk

  1. som alle har tilgjenge til;
    som går føre seg for opne dører
    Døme
    • eit offentleg føredrag;
    • lova om offentleg dokumentinnsyn;
    • det er for få offentlege toalett i byen;
    • vi treng fleire friområde til offentleg bruk
  2. som gjeld alle;
    Døme
    • eit offentleg spørsmål
  3. som er alminneleg kjend;
    som er kunngjord
    Døme
    • trulovinga er ikkje offentleg enno
  4. som gjeld stat og kommune;
    som har med heile samfunnet å gjere
    Døme
    • ein offentleg bygning;
    • det er offentleg eigedom;
    • dei offentlege utgiftene er for høge
    • brukt som substantiv:
      • vere tilsett i det offentlege

Faste uttrykk

  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit