Avansert søk

185 treff

Nynorskordboka 185 oppslagsord

klarsignal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klar (2

Tyding og bruk

signal (1) som syner at nokon eller noko kan begynne
Døme
  • han har fått klarsignal til å hoppe;
  • dei venta på klarsignalet;
  • gje klarsignal til bygging

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

urvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

visar som flytar seg over ei urskive og syner tida

valutaklausul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: merknad på veksel (1) som syner kva han er betaling for;
jamfør klausul

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • du må syne fram teikninga di;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • dei har synt både mot og gløggskap;
    • ho våga ikkje å syne seg utandørs;
    • han er ein arbeidskar som det syner etter
  2. bli eller vere synleg;
    kome til syne;
    visast
    Døme
    • merka synest ikkje lenger;
    • sjukdomen syntest ikkje på han
  3. lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektane;
    • det vil snart syne seg korleis det går

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • han har godt syn;
    • ho har teke til å dimmast på synet
  2. det å sjå;
    Døme
    • eg vart svolten berre ved synet av kaka
  3. noko som ein ser
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. noko uvanleg eller merkeleg å sjå
    Døme
    • han var litt av eit syn i den fargerike dressen
  5. noko som viser seg for det indre auget;
    Døme
    • store syner openberra seg for henne
  6. Døme
    • sjå syner
  7. auge;
    andlet, fjes, åsyn
    Døme
    • eg fekk sola midt i synet;
    • ho sa det beint i synet på meg
  8. Døme
    • eg har eit anna syn på saka
  9. høve til å sjå;
    Døme
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skuld
    på liksom;
    for at det skal sjå bra ut for andre
  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
  • kome til syne
    bli synleg;
    kome innanfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste augekontakt med;
    gløyme ut
    • vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne;
    • målet var aldri tapt av syne
  • sjå seg syn med
    sjå at ein har høve til;
    sjå at det er nokon vits i
    • eg ser meg ikkje syn med å halde fram
  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

attlaten

adjektiv

Opphav

av late (1

Tyding og bruk

  • stengd;
    attklistra, ihoplagd
    • ei attlaten dør
  • i overført tyding:
    • eit attlate andletsom ikkje syner kjensler, tankar og liknande

startnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. plassering som ein deltakar har mellom dei som startar i eit løp (2)
    Døme
    • eg har mest tru på hesten med startnummer 3
  2. stor merkelapp festa til ein deltakar som syner nummeret hen har i eit løp
    Døme
    • hengje på seg startnummeret

vindfløy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plate eller pil på tårn, tak eller liknande som syner vindretninga;
jamfør vêrhane

viljeutsegn, viljesutsegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: utsegn (2) som syner viljen (1 til ein person;