Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

svive for ein

Tyding og bruk

stå vagt for ein;

Sjå: svive

Døme

det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før

svive

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

snu seg i ein ring;
gå rundt;
dreie seg
Døme
- hjulet byrja å svive;
- jorda sviv om sola
gli til sida
Døme
- bilen sveiv i svingen
halde seg oppe i lufta utan å falle;
segle (4)
drive (3, 8);
flakke (1), vanke (1)
Døme
- dei går berre og sviv i korridorane

Faste uttrykk

svive for ein
stå vagt for ein
det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
svive og gå
gå smått og sakte;
halde fram uendra;
rusle og gå
takk, det sviv og går

sveive

sveiva

verb

Opphav

Tyding og bruk

setje i (roterande) rørsle med ei sveiv (1
Døme
- sveive separatoren;
- ho sveiver opp bilvindauget
veive, vifte, svinge
Døme
- sveive med armane
slenge (1, 1)
Døme
- sveive hit og dit

sveiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svive (; samanheng med sveiv (

Tyding og bruk

det å svinge eller dreie rundt;
sving (1)
Døme
- gjere ein sveiv med armen
luffe
Døme
- selen har sveivar

hjulvisp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjøkenreiskap som har ei sveiv som driv to vispar via eit tannhjul

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med lóve (

Tyding og bruk

brei, flat framlem hos visse virveldyr, som kval, pingvin og sel;

veiv

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

sveiv (1
(rettvinkla) utbøying på veivaksling

kobbesveiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sveiv (, 2) på kobbe;