Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
50 treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
galder
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
galdr
;
av
gale
Tyding og bruk
trolldom
,
magi
;
trolldomssong
skrik
,
skrål
;
ul
(
2
II)
;
om
(
1
I)
Artikkelside
synast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýnast
;
eigenleg
refleksiv av
syne
(
2
II)
Tyding og bruk
vere synleg
;
visast
Døme
det vil ikkje synast at du har hol i sokkane
;
flekken syntest heldigvis ikkje så godt
;
auga hans synest knapt bak alt håret
sjå ut til å vere
;
verke, framstå som
Døme
det synest vere såleis
;
det syntest meg å vere det beste
ha inntrykk av
;
meine, tykkje
Døme
vi syntest det var godt nok
;
eg har alltid synst at matte var lett
;
eg syntest høyre eit skrik
;
kva synest du?
finne for godt
;
like, ynskje
Døme
du kan kome når du synest
Faste uttrykk
synast om
like
synast synd på/i
ha medkjensle med
elevane synest synd på læraren
;
eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv:
skjera
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
dei skjer vekk skorpene
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
rop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
tysk
;
jamfør
norrønt
hróp
‘baktaling, lastord’
Tyding og bruk
det å
rope
;
lyd av roping
;
brøl
,
skrik
Døme
eit rop om hjelp
som etterledd i ord som
bravorop
hallelujarop
jubelrop
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
som tek seg dårleg ut
;
med utiltalande utsjånad
Døme
vere stygg å sjå på
;
vere stygg på håret
;
ha stygge tenner
;
ei stygg handskrift
;
dressen var flekkete og stygg
;
eit stygt måleri
;
det eine huset styggare enn det andre
;
det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Døme
vere stygg mot nokon
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar
brukt som adverb:
fare stygt fram
farleg, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
;
ei stygg ulykke
;
eit stygt sår
fæl, lei
Døme
ein stygg affære
;
vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Døme
sjå stygt ut for nokon
brukt som adverb:
drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Døme
stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Døme
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Døme
stygt vêr
usømeleg
Døme
fortelje stygge historier
;
skrive stygge ord på doveggen
redd, sky
;
jamfør
folkestygg
brukt som forsterkande forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammal
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
slik
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíkr
, av
svá
‘så’ og
lík
‘skapnad’
Tyding og bruk
som har den
eller
den eigenskapen
;
av det
eller
det slaget
;
sånn
(1)
Døme
slike sko vil eg òg ha
;
kva kostar ein slik mobil?
det var slik ein fin dag
den slags
;
såvore
Døme
slikt hender ofte
brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
Døme
slike ski ho hadde!
og slikt skal vere lærar!
brukt som
adverb
: på den(ne) måten
;
sånn
(4)
Døme
gjer det slik
;
det ser slik ut
;
det fall seg slik
;
er det slik å forstå?
dra av stad slik ein står og går
;
ikkje skrik slik
;
eg frys slik på føtene
Faste uttrykk
ha slikt å gjere
like godt kunne gjere det eine som det andre
slik som
brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
eg vil bli slik som du er
brukt framfor ei opprekning eller døme
han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
brukt i utrop
slik som de rotar!
brukt for å uttrykkje årsak
eg får ikkje sove slik som de bråkar
slikt slag
det same
;
eitt feitt
Artikkelside
langdregen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er dregen ut i lengda
;
for langvarig
;
langdradd
,
langdryg
,
langvoren
Døme
ein
langdregen
ås
;
eit langdrege skrik
;
ho var lei av langdregne taler
;
møta var ofte langdregne
Artikkelside
ull
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ull
Tyding og bruk
hår på
eller
av sau (
eller
visse andre dyr)
Døme
angoraull
;
lammeull
;
saueull
;
klippe ulla av sauen
;
tråd, garn, klede av ull
masse av hår, trådar
eller
fibrar
Døme
bomull
;
myrull
;
steinull
;
stålull
;
treull
Faste uttrykk
av same ulla
av same (tvilsame) slaget
ho er av same ulla som resten av familien
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Artikkelside
skrike
2
II
skrika
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
setje i høge og skjerande lydar
;
hyle, yle
Døme
skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle
;
rope
Døme
skrike i munnen på kvarandre
;
skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd
;
knirke
,
kvine
Døme
døra skreik på hengslene
;
stormen skreik rundt huset
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
jamfør
skrikande
Døme
fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult
;
armoda skreik imot oss
Faste uttrykk
skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut
Artikkelside
skrik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skrike
(
2
II
, 1)
;
lyd av skriking
Døme
skrik og skrål
;
setje i eit skrik
som etterledd i ord som
fugleskrik
ungeskrik
Faste uttrykk
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
siste skrik
nyaste moten
rysjar og volangar er siste skrik frå Paris
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100