Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
157 treff
Nynorskordboka
157
oppslagsord
veite
2
II
veita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veita
Tyding og bruk
leie vatn i
grøft
eller renne
;
lage
veit
(
1
I
, 1)
;
grøfte
Døme
veite vekk vatn
;
veite vatnet frå vegen
Faste uttrykk
veite ut
gjere jorda tørrare med grøfting
Artikkelside
veit
1
I
,
veite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veit, veita
;
av
veite
(
2
II)
Tyding og bruk
renne
(
1
I
, 1)
graven i bakken for å leie vatn bort frå
til dømes
ein åker eller ein veg
;
grøft
Døme
grave ei
veit
langs vegen for å leie unna vatnet
smal gate i by
;
smal gang mellom hus
;
smau
Døme
veitene i Trondheim
Artikkelside
asne
asna
verb
Vis bøying
Opphav
av
as
og
ase
(
1
I)
og
ase
(
2
II)
Tyding og bruk
renne, stime (hit og dit)
;
vimse
Artikkelside
vage
vaga
verb
kløyvd infinitiv:
vaga
Vis bøying
Opphav
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
liggje
eller
stå ustøtt
;
svage
renne ut og inn
Døme
vage i dørene
Artikkelside
velle
vella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vella
Tyding og bruk
strøyme, renne ut
Døme
vatnet vell fram
;
tårene vall fram under gravferda
i overført tyding: gjere seg gjeldande
;
dukke opp
Døme
raseriet vall opp i han
;
ho kjende at kjensler byrja å velle fram i ho
Artikkelside
gøyse
2
II
gøysa
verb
Vis bøying
Uttale
jøiˋse
Opphav
norrønt
geysa
;
samanheng
med
gyse
(
1
I)
og
gause
Tyding og bruk
strøyme,
velle
, sprute,
syde
(1)
, renne (over);
jamfør
geysir
Døme
blodet gøyser ut
;
vatnet gøyser fram
;
gryta gøyser over
overdrive
;
skrøne
(
2
II)
;
slarve, spreie rykte
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
Tyding og bruk
føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft
;
renne
(
4
IV
, 3)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
køyre
(8)
Døme
støyte spydet i målskiva
;
han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft
;
skuve
,
puffe
(
1
I
, 1)
, dytte
Døme
støyte kule
;
dei støyter båten frå land
;
ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Døme
støyte hol på isen med ei jernstong
;
ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
;
bilane støytte saman
;
støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass
;
fornærme, krenkje
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
kjenne seg støytt over noko
brukt som adjektiv:
verke støytande
;
ein støytande spøk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
lage avstand til
;
ikkje ville vere saman med
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase eller strøyme nedover utan styring
Døme
flyet styrta i havet
;
elva styrta utfor stupet
;
tårnet styrta saman
få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover
;
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
;
styrte
noko i avgrunnen
drikke noko raskt
Døme
styrte ned eit glas vatn
;
han styrta ein øl
flytte seg i høg fart
;
fare
(
2
II
, 3)
,
storme
(3)
Døme
han styrtar på dør
i
overført tyding
: begynne å gjere noko utan planlegging
;
kaste seg ut/inn i
Døme
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
i
overført tyding
: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry
;
felle
(
3
III
, 3)
Døme
styrte
regjeringa
;
svindlaren styrta dei alle i ulykka
kollapse eller døy
;
stupe
(3)
Døme
kua styrta på båsen
;
han gjekk til han styrta
Faste uttrykk
styrte om
falle om
styrte om på gata
Artikkelside
springe
springa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
springa
Tyding og bruk
fare raskt fram på føtene
;
løpe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
Døme
springe 100 m
;
springe etter nokon
;
springe frå nokon
;
dei spring om kapp
;
barna sprang så fort dei klarte
;
eg hadde sprunge langt før eg stansa
endre eller flytte seg raskt
;
hoppe, sprette, fyke
Døme
springe ut av bilen
;
springe over noko
;
prisane sprang i vêret
;
døra sprang opp
brukt som adjektiv: usamanhengande
Døme
eit springande foredrag
falde seg ut
;
opne seg
Døme
springe ut i fullt flor
;
rosa har sprunge
eksplodere, sprekke
Døme
båten sprang lek
;
fjellknausen sprang i lufta
;
ei blodåre har sprunge
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
det springande punktet i saka er pengar
la bomba springe
gjere kjent noko uventa
ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
springe fram
stikke ut
;
vise seg
fjell som spring fram i landskapet
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
springe i lufta
eksplodere
(1)
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
springe ut av
ha grunnlaget sitt i
terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside
vassrenne
2
II
vassrenna
verb
Vis bøying
Opphav
av
renne
(
3
III)
Tyding og bruk
om auge eller munn: bli våt, fyllast med væske
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100