Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
74 treff
Nynorskordboka
74
oppslagsord
støytpute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mjuk pute som dempar samanstøyt
Døme
montere ei støytpute på sykkelsetet
i
overført tyding
: noko
eller
nokon som skal redusere effekten av uynskt eller negativ påverknad
Døme
vere støytpute for statsråden
Artikkelside
helsekø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
venteliste
for å kome til behandling i helsevesenet
Døme
helsekøane veks
;
vi må redusere helsekøen
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
føre frå ein stad til ein annan
;
hale
(
3
III)
,
dra
(1)
Døme
trekkje nokon inntil seg
;
trekkje
dyna over seg
;
trekkje garnet
;
han trekte føre gardina
;
hesten trekte ei vogn etter seg
;
ho har trekt eit teppe over seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Døme
trekkje seg unna
;
gjestane trekte inn i huset
;
kan de trekkje litt nærare kvarandre?
trekkje seg attende etter festen
;
trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekkje
(1)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Døme
trekkje lodd
;
trekkje eit kort frå bunken
;
trekkje fram ein pistol
dra med seg
;
bringe inn i ein situasjon
Døme
prøve å trekkje med seg fleire
;
bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Døme
trekkje ei slutning
;
trekkje ei grense mellom jobb og privatliv
;
trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde
;
skrote
(2)
Døme
trekkje forslaget til ny trasé
;
trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Døme
trekkje om kven som er vinnaren
;
bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Døme
ho trekte litt på det før ho sa noko
;
han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av
;
utnytte
(2)
;
jamfør
trekkje/dra vekslar på
Døme
trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
redusere mengd eller storleik
;
subtrahere
Døme
trekkje
to frå fem
;
bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
1
I
, 1)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
Faste uttrykk
trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om
;
nemne
(
2
II
, 2)
,
påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje opp
(4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
trekkje
om den gamle sofaen
trekkje opp
stramme
fjøra
i ein mekanisme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt
;
krype saman,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge
;
gå på overtid
samværet trekte ut
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv:
skjera
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
dei skjer vekk skorpene
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
vald
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vald
(
2
II)
Tyding og bruk
brutal bruk av fysisk makt
;
maktmisbruk
Døme
ty til vald
;
han vart utsett for grov vald
;
ho har opplevd både fysisk og psykisk vald frå partnaren
;
skulen arbeider med å redusere mobbing og bruk av vald
;
stogge valden mot kvinner og barn
bruk av brutal dominans, myndigheit eller
makt
(1)
;
påføring av psykisk eller immateriell skade
Døme
bli utsett for langvarig psykisk vald
;
prosjektet er vald mot rettane våre
;
øve vald mot demokratiet
Faste uttrykk
blind vald
umotivert vald der valdsutøvaren og offeret vanlegvis ikkje kjenner kvarandre frå før
stump vald
vald utført ved slag, spark
eller liknande
eller ved bruk av
butt
(
3
III)
gjenstand
ta med vald
valdta
Artikkelside
byggje
1
I
,
bygge
1
I
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
(la) føre opp
;
(la) tømre
eller
mure
;
lage til
Døme
byggje
hus
;
byggje
vegar
;
byggje
skip og båtar
;
fuglane byggjer reir
;
han drøymer om å
byggje
sin eigen el-gitar
;
dei bygde ferdig tunnelen i fjor
setje hus på (ei tuft)
;
busetje (eit land)
Døme
byggje
eit land
utvikle muskelmasse
Døme
trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
byggje sin eigen identitet
;
byggje vidare på dei interessene ein har
;
ha som mål å byggje tillit
Faste uttrykk
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned
;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman
;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet
;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte
;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
gjere ei bygning større
;
lage til eit tilbygg
huset vart bygd på i høgda
vere tufta på
;
ha til grunnlag for
vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp
;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
gjere meir effektiv
;
utvikle
mange fossar er bygde ut
utvide, styrkje
byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv:
eta
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
setje til livs
,
fortære
(1)
Døme
ete og drikke
;
ete med kniv og gaffel
;
dei sat og åt
;
dei et brød til frukost
;
han åt på eit eple
kunne
eller
ville ha noko som mat
;
tole
(
2
II
, 3)
,
like
(
5
V)
Døme
eg et ikkje fisk
;
ho et kjøt
;
han et berre glutenfri mat
i
overført tyding
: bruke opp
;
ta
Døme
utgiftene et fortenesta
;
dei nye rutinane åt mykje tid
i
overført tyding
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å
ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite
;
vere
småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte
;
ete utan
bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant
eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside
ete opp
Tyding og bruk
Sjå:
ete
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
Døme
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
Døme
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
Døme
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
Artikkelside
utflagging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å registrere skip utanlands under
framandflagg
;
det å
flagge ut
Døme
utflagging av norske skip
det at bedrifter etablerer seg i utlandet for å redusere skattar, produksjons- og eksportkostnader
Døme
utflagging av næringslivet
Artikkelside
krympe
krympa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kreppe
(
2
II)
Tyding og bruk
trekkje seg saman
;
minke i omfang
;
skrumpe inn
Døme
trøya krympar i ermane
;
tøyet krympar i vask
gjere mindre
;
redusere
(1)
Døme
vi må krympe utgiftene
vri seg eller ynke seg (i smerte, skam
eller liknande
)
Døme
krympe seg i smerte
;
eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
feire med å drikke alkohol
Døme
krympe sigeren
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100