sekk
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt sekkr; av latin saccusTyding og bruk
- større pose eller behaldar av strie, plast, papir eller liknande brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
Døme
- ein sekk med mjøl;
- fylle sekken med klede;
- ein sekk med poteter
- som etterledd i ord som
- havresekk
- mjølsekk
- søppelsekk
- pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med beremeis og eit lokk
Døme
- ho tok sekken på ryggen og la i veg;
- reimane på sekken gnog på skuldrene
- som etterledd i ord som
- ryggsekk
- svipptursekk
- mengd som får rom i ein sekk (1)
Døme
- ein sekk mjøl
- klesplagg som sit laust på kroppen
Døme
- denne kjolen er ein sekk;
- ho likte å gå rundt i ein sekk heime
- uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
Døme
- tilskota er samla i ein stor sekk
- brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom
- i ord som
- kimsekk
Faste uttrykk
- i både pose og sekkmeir enn ein kunne håpe eller rekne med
- her får kjøparen i både pose og sekk
- kjøpe katten i sekken
- ikkje vite kva ein får;
bli snytt (1) - gjere eit dårleg kjøp
- kle seg i sekk og oske(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
- mørkt som i ein sekkveldig mørkt, bekmørkt
- da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
- sleppe katten ut av sekken
- røpe ei hemmelegheit
- kome med ei sensasjonell opplysning
- som sleppt ut av ein sekkplutseleg og kraftig
- stormen kom som sleppt ut av ein sekk