Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
68 treff
Nynorskordboka
68
oppslagsord
underkuing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
underkue
eller vere kua
;
undertrykking
Døme
fri seg frå underkuinga
Artikkelside
ølen
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
øle
(
1
I)
Tyding og bruk
tilhuga til å øle, som lèt seg øle
;
særleg
om husdyr:
kjælen
,
spak
(
2
II)
Døme
kua er så ølen
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
under tøffelen
Tyding og bruk
kua eller undertrykt av ektefellen eller sambuaren
;
jamfør
tøffelhelt
;
Sjå:
tøffel
Døme
far var heilt under tøffelen
Artikkelside
velte
2
II
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
Tyding og bruk
falle eller
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
kante
(1)
,
velte
(
3
III
, 2)
Døme
kua valt i bratta
;
steinane valt kant i kant nedover lia
kome fram i stor mengd
;
strøyme
(
1
I
, 2)
,
velle
(1)
,
velte
(
3
III
, 3)
Døme
røyken velt fram
;
snøen berre valt ned
;
ei ekkel kjensle valt opp i meg
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase eller strøyme nedover utan styring
Døme
flyet styrta i havet
;
elva styrta utfor stupet
;
tårnet styrta saman
få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover
;
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
;
styrte
noko i avgrunnen
drikke noko raskt
Døme
styrte ned eit glas vatn
;
han styrta ein øl
flytte seg i høg fart
;
fare
(
2
II
, 3)
,
storme
(3)
Døme
han styrtar på dør
i
overført tyding
: begynne å gjere noko utan planlegging
;
kaste seg ut/inn i
Døme
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
i
overført tyding
: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry
;
felle
(
3
III
, 3)
Døme
styrte
regjeringa
;
svindlaren styrta dei alle i ulykka
kollapse eller døy
;
stupe
(3)
Døme
kua styrta på båsen
;
han gjekk til han styrta
Faste uttrykk
styrte om
falle om
styrte om på gata
Artikkelside
tryte
5
V
tryta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
trut
og
tryte
(
3
III)
Tyding og bruk
setje fram munnen
;
gjere trut
;
surmule
raute
smått
;
drynje
(2)
Døme
kua tryter etter mat
Artikkelside
drynje
drynja
verb
kløyvd infinitiv:
drynja
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
dröna
,
islandsk
drynja
og
dansk
drønne
;
truleg
lydord
Tyding og bruk
dundre
(
2
II)
,
dynje
Døme
det drunde i jorda av raset
om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen
;
tryte
(
5
V)
Døme
kua dryn etter mat
Artikkelside
usynlegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
usynleg
(1)
Døme
ynskje seg evna til usynlegheit
det å vere lite synleg, utstikkande eller påakta
Døme
bli kua til usynlegheit
;
politikaren slit med usynlegheit i pressa
Artikkelside
vanedyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dyr som (alltid) følgjer vanane sine
Døme
kua er eit vanedyr
i overført tyding: person som er styrt av vanane sine
;
vanemenneske
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100