Nynorskordboka
raute
rauta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rautaå raute | rautar | rauta | har rauta | raut!rauta!raute! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rauta + substantiv | rauta + substantiv | den/det rauta + substantiv | rauta + substantiv | rautande |
Opphav
lydordTyding og bruk
om storfe: gje frå seg den vanlege varslings- eller lokkelyden sin;
Døme
- kyrne rautar på båsen