Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
støyte mot
Tyding og bruk
Sjå:
støyte
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
Døme
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
Døme
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
Tyding og bruk
føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft
;
renne
(
4
IV
, 3)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
køyre
(8)
Døme
støyte spydet i målskiva
;
han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft
;
skuve
,
puffe
(
1
I
, 1)
, dytte
Døme
støyte kule
;
dei støyter båten frå land
;
ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Døme
støyte hol på isen med ei jernstong
;
ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
;
bilane støytte saman
;
støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass
;
fornærme, krenkje
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
kjenne seg støytt over noko
brukt som adjektiv:
verke støytande
;
ein støytande spøk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
lage avstand til
;
ikkje ville vere saman med
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
spele
spela
verb
kløyvd infinitiv:
spela
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
spelen, spillen
Tyding og bruk
blenkje
,
funkle
,
glitre
(1)
Døme
sola spela i vassflata
vere med i eller drive med lagspel
eller liknande
Døme
spele fotball
;
dei spela mot eit utanlandsk lag
;
vi spelar dårleg i dag
;
spissen har tidlegare spela for erkerivalen
vere med i spel med kort, terningar eller liknande
Døme
spele sjakk
satse pengar
;
vedde
Døme
spele lotto
;
spele på travbana
få fram, lage musikk
Døme
dei spelar på trekkspel
;
foreldra spela plater i stua
;
spele ein sonate
utføre ei teaterrolle, filmrolle eller liknande
Døme
spele ei rolle dårleg
;
spele revy
;
teateret spelar no ‘Nokon kjem til å komme’ av Jon Fosse
opptre som
;
agere
(1)
Døme
spele idiot
om fugl: lage paringslyd
Døme
orrhanen spelar oppi åsen
Faste uttrykk
spele ballen over til
overlate neste trekk til
staten spelar ballen over til kommunane
spele ei rolle
ha noko å seie
;
påverke
det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane
;
det spelar inga rolle
spele eit høgt spel
ta ein stor vågnad
spele fallitt
mislykkast
prosjektet har spela fallitt
spele for galleriet
opptre falskt og
hyklersk
for å gjere andre til lags
spele inn
lage opptak av (ein film, ei plate eller liknande)
filmen er spela inn i Noreg
gje inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller liknande)
filmen har spela inn store summar
verke inn
;
ha noko å seie
fleire faktorar vil spele inn
;
vêret spelar inn på inntrykket av turen
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
spele med
vere delaktig i
;
ha verknad på
eg prøver å spele med i staden for å stride imot
spele med opne kort
ikkje løyne noko
spele nokon eit puss
lure eller narre nokon
spele nokon ut over sidelinja
setje nokon ut av spel
;
gjere nokon makteslaus
spele opp
byrje å spele musikk
spele opp til dans
spele på lag
samarbeide
spele på mange strenger
vere allsidig
spele på noko
utnytte noko
spele medvite på noko
spele ut
ha utspelet
spele ut mot
setje opp mot (kvarandre)
Artikkelside
utestengd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er stengd ute
;
som er hindra frå å komme inn
som er halden utanfor ei gruppe eller eit fellesskap
;
ekskludert
Døme
han er utestengd frå studiet
;
alle dei utestengde utøvarane hadde positiv dopingprøve
Artikkelside
treffe
treffa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
treffen
;
same opphav som
drepe
Tyding og bruk
kome i samband med
;
finne
(
5
V
, 1)
,
møte
(
2
II
, 2)
Døme
treffe nokon til lunsj
;
treffe kvarandre i utlandet
;
ho har eg ikkje treft før
;
han er vanskeleg å treffe i kontortida
finne målet
;
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
Døme
treffe midt i blinken
;
snøballen trefte glasruta
;
soldaten var treft
;
treffe bakken med eit plask
gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling
;
lykkast
Døme
treffe med timinga
;
treffe med investeringane
vekkje kjensler
Døme
historia trefte meg hardt
;
kjenne seg treft av kritikken
;
treffe nokon midt i hjartet
gje ei slåande skildring av noko
;
jamfør
treffande
Døme
filmen trefte samtida godt
;
kritikken treffer rett
Faste uttrykk
treffe på
møte nokon tilfeldig
;
støyte på
treffe på ein gammal ven på flyplassen
treffe seg
hende ved slump
det trefte seg slik at dei fekk reise i lag
Artikkelside
spørje seg fram
Tyding og bruk
komme fram til eit mål, eit svar
og liknande
ved å spørje andre
;
Sjå:
spørje
Døme
dei spurde seg fram til hotellet
;
du må spørje deg fram til kunnskapen
Artikkelside
spørje
spørja
verb
kløyvd infinitiv:
spørja
Vis bøying
Opphav
norrønt
spyrja
‘følgje spor, granske’
Tyding og bruk
vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
Døme
«kjem du snart heim?» spurde faren
;
ho spør korleis vêret er
;
han spør etter vegen
;
ho har spurt om vi dreg på hytta snart
be om informasjon, meining, råd, lov
eller liknande
Døme
ho spør om hjelp
;
han spurde seg fri frå skulen
;
du må spørje mor di om lov
;
spør du meg, er boka fantastisk
stille spørsmål ved eksamen
eller liknande
;
eksaminere
Døme
ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen
;
læraren spør alle i leksa
Faste uttrykk
spør om
brukt forsterkande om noko overraskande og positivt
;
gjett om, du kan tru at
spør om eg var glad!
spør om han vart overraska
spørje nytt
spørje etter nyhende
ho spør nytt frå heimbygda
spørje og grave
spørje mykje
ungane spurde og grov
spørje seg fram
komme fram til eit mål, eit svar
og liknande
ved å spørje andre
dei spurde seg fram til hotellet
;
du må spørje deg fram til kunnskapen
spørje seg føre
søkje informasjon (om)
;
skaffe seg greie på
;
forhøyre seg
spørje seg sjølv
fundere på sjølv
;
grunde på
eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
spørje til råds
be om råd eller hjelp frå nokon
han spurde mor si til råds
spørje ut
stille mange og grundige spørsmål om noko
;
forhøyre
aktor spurde ut vitnet
;
da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside
nyrydda
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om land: som nyleg er
rydda
for å bli dyrka
;
jamfør
nyrydde
Døme
nyrydda mark
som nettopp er
rydda
og med ting sett på plass
Døme
kjøkenet er nyrydda
;
det er godt å komme heim til eit nyrydda hus
Artikkelside
fuktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
dekt
eller
trekt av væte
;
som inneheld
fukt
;
(litt) våt
Døme
fuktige klede
;
fuktig klima
med stort konsum av alkohol
Døme
komme heim frå ein fuktig kveld på byen
Artikkelside