Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

geip

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å geipe (2, 1);
sur mine;
neddregen underleppe;
grin (1, 2)
Døme
- gjere ein geip
person som geiper (mykje);
gap (1

Faste uttrykk

hengje med geipen
vere sur eller skulle til å gråte

gipe 2

gipa

verb

Opphav

samanheng med geipe ( og gine

Tyding og bruk

la stå open

Døme

stå og gipe i døra – stå og halde døra open

geiple

geipla

verb

Tyding og bruk

geipe 2

geipa

verb

Opphav

norrønt geipa ‘slarve’; samanheng med gipe ( og gine

Tyding og bruk

gjere grimasar, vri på munnen (av misnøye, motvilje, vanvyrdnad, hån, gjøn)
Døme
- geipe til nokon
skulle til å gråte;
gråte, sutre
Døme
- kva geiper du for?
skravle (2

geine

geina

verb

Opphav

samanheng med gine

Tyding og bruk

gape skeivt, geipe
gå skeivt, svinge til sides, skeivle, skjene
Døme
- kua geiner;
- kniven geinte, så eg skar meg
vri på orda;
spite (3

geispe, gjespe

geispa, gjespa

verb

Opphav

norrønt geispa; samanheng med geipe (

Tyding og bruk

gape (av trøyttleik eller keisemd) medan ein andar
Døme
- sitje og geispe;
- geispe kjaken av ledd
supe (etter luft)
Døme
- geispe etter luft;
- geispe av skrekk

geivle

geivla

verb

Opphav

norrønt geifla; samanheng med geipe (

Tyding og bruk

tyggje tungt og seint;
gomle
skravle (2;
fjase (1), spase
om reiskap: forskyve seg;
slarke (1)

flepe 2

flepa

verb

Tyding og bruk

sutre (, 1), gråte;

gleipe

gleipa

verb

Opphav

norrønt gleipa; samanheng med glipe (

Tyding og bruk

Døme

gleipe og le