Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
16 treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
ære
2
II
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
syne stor vyrdnad eller
ære
(
1
I
, 1)
Døme
du skal ære far din og mor di
;
ære minnet etter far sin
halde heilag
;
tilbe
,
dyrke
(
2
II
, 3)
Døme
elske og ære Gud
;
elske og ære sin ektefelle
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
forelske
forelska
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
for-
(
2
II)
og
elske
Faste uttrykk
forelske seg
bli forelska
;
falle for
forelske seg i kvarandre
;
forelske seg i framandord
Artikkelside
elsk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
elska
;
av
elske
Tyding og bruk
kjærleik
(1)
,
godhug
;
sterk interesse
Døme
vise sin elsk til folket
;
vere kjent for sin elsk til musikken
Faste uttrykk
leggje sin elsk på
bli glad i eller interessert i
dei har lagt sin elsk på den spanske øya
Artikkelside
unne
unna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
unna
‘elske, unne’
;
samanheng
med
åst
Tyding og bruk
med glede la nokon få, ha
eller
oppnå noko
Døme
dei unnte henne sigeren
;
alle unner han vel
;
dei unner seg ikkje skikkeleg mat
;
dette er deg vel unnt
;
eg unnte han å slite litt
;
eg unner ingen å oppleve dette
Artikkelside
fri
4
IV
,
frie
2
II
fria
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vrien
;
samanheng
med
norrønt
frjá
‘elske’ og
fred
Tyding og bruk
be nokon om å gifte seg med ein
Døme
guten fridde til jenta
;
ho fridde og fekk ja
prøve å gjere seg populær hos nokon
Døme
fri
til publikum
;
partiet frir til ungdomen
Artikkelside
frende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frændi
,
presens partisipp
av
frjá
‘elske’
Tyding og bruk
eldre nemning for
slektning
Døme
vener og frendar
;
frende er frende verst
felle
(
2
II)
som etterledd i ord som
trusfrende
åndsfrende
Artikkelside
medmenneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
menneske i høve til andre menneske
;
neste
(
1
I)
Døme
elske sine medmenneske
Artikkelside
avund
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫfund
, av
af
‘av’ og
unna
‘elske’
Tyding og bruk
misunning
Døme
vekkje avund
Artikkelside
amatør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
amatøˊr
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
amator
‘elskar’, av
amare
‘elske’
Tyding og bruk
person som driv med vitskap, kunst, idrett eller liknande av interesse, og utan å ha det som leveveg;
motsett
proff
(
2
II)
;
sjølvlært person
Døme
skilnaden på ein profesjonell og ein amatør
;
ein glad og veldig entusiastisk amatør
;
utøvaren heldt berre på som amatør
urøynd eller evnefattig person
;
kløne
(
1
I)
Døme
føle seg som ein komplett amatør
;
for ein amatør!
ho er ingen amatør
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100