Nynorskordboka
frende
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein frende | frenden | frendar | frendane |
Opphav
norrønt frændi, presens partisipp av frjá ‘elske’Tyding og bruk
- eldre nemning for slektning
Døme
- vener og frendar;
- frende er frende verst
- som etterledd i ord som
- trusfrende
- åndsfrende