Artikkelside

Nynorskordboka

fri 4, frie 2

fria

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å frifrirfriddehar friddfri!
har fritt
å friaå friefriarfriahar friafri!fria!frie!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
fridd + substantivfridd + substantivden/det fridde + substantivfridde + substantivfriande
fritt + substantiv
fria + substantivfria + substantivden/det fria + substantivfria + substantiv

Opphav

av lågtysk vrien; samanheng med norrønt frjá ‘elske’ og fred

Tyding og bruk

  1. be nokon om å gifte seg med ein
    Døme
    • guten fridde til jenta;
    • ho fridde og fekk ja
  2. prøve å gjere seg populær hos nokon
    Døme
    • fri til publikum;
    • partiet frir til ungdomen