Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

dimming 3

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dimittere (1) eller bli dimittert;
jamfør dimme (4
Artikkelside

dimisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dimittere

Tyding og bruk

det å dimittere (1) eller bli dimittert
Døme
  • auke godtgjeringa til dei vernepliktige ved dimisjon
Artikkelside

dimittere

dimittera

verb

Opphav

av latin di- og mittere ‘sende’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. gje fri etter avslutta militærteneste
    Døme
    • soldatane skulle dimitterast dagen etter
  2. sende heim;
    sleppe fri
    Døme
    • bli dimittert frå legevakta;
    • sjåføren vart dimittert etter promilletesten
Artikkelside

dimme 4

dimma

verb

Opphav

kortform av dimittere

Tyding og bruk

dimittere (1) eller bli dimittert etter militærtenesta
Artikkelside

disiplinærbrot, disiplinærbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • soldaten vart dimittert etter mange disiplinærbrot
Artikkelside