Nynorskordboka
dimme 4
dimma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dimmaå dimme | dimmar | dimma | har dimma | dim!dimma!dimme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dimma + substantiv | dimma + substantiv | den/det dimma + substantiv | dimma + substantiv | dimmande |
Opphav
kortform av dimittereTyding og bruk
dimittere (1) eller bli dimittert etter militærtenesta