Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
152 treff
Nynorskordboka
152
oppslagsord
ecstasy
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ekˊstæsi
Opphav
frå
engelsk
‘ekstase’
Tyding og bruk
narkotisk
stoff basert på
amfetamin
, som mellom anna kan framkalle hallusinasjonar
Døme
bruken av cannabis og ecstasy blant unge aukar
Artikkelside
midte
substantiv
hankjønn
Opphav
av
tysk
Mitte
;
samanheng
med
midt
(
1
I)
Tyding og bruk
krins av menneske
;
midt
(
1
I)
Faste uttrykk
i vår midte
blant oss
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
;
hogge med den skarpaste øksa
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
;
skjere med ein skarpare vinkel
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
gjere biletet litt skarpare
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
ungdomsmote
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mote blant ungdom
Døme
ungdomsmoten skiftar raskt
Artikkelside
ungdomsarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeid blant ungdom
Døme
drive ungdomsarbeid
(kunstnerisk)
arbeid
(3)
nokon har gjort i ungdomen
;
ungdomsverk
Døme
måleriet er eit ungdomsarbeid
arbeid utført av personar mellom 15 og 18 år
Døme
reglane for ungdomsarbeid er strengare enn for vaksne tilsette
Artikkelside
omgang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
umgangr
;
av
omgå
Tyding og bruk
avdeling, runde
Døme
laget vann første omgangen
;
presidenten vart vald i andre omgangen
medfart, pryl
Døme
gje nokon ein omgang juling
handsaming, stell
Døme
la støvlane få ein omgang skokrem
rundgang
,
tur
(
1
I
, 1)
Døme
leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
rad av masker på eit strikketøy
;
omfar
(4)
Døme
strikke fem omgangar på rundpinne
Faste uttrykk
i første omgang
til å byrje med
i siste omgang
til sist
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
nær
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
nær
(
2
II)
Tyding og bruk
som er like ved
;
som ikkje er langt unna
Døme
dei var nære grannar
;
på nært hald
;
i nær framtid
intim
(1)
,
fortruleg
(1)
;
inngåande
(
2
II
, 2)
Døme
vere blant dei næraste venene til nokon
;
det er eit nært forhold mellom dei
;
han har nær kjennskap til miljøet
;
få til eit nærare samarbeid med skulen
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
øve
øva
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
oven
;
same opphav som
tysk
üben
Tyding og bruk
utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger
;
trene
(
2
II
, 1)
;
jamfør
øvd
Døme
ein god pianist må øve fleire timar dagleg
;
bandet øver jamnleg
;
turistane øvde på å snakke norsk
;
elevane har øvd mykje på revyen
utrette, utføre
;
gjere
;
få i stand, skape
;
nytte
;
la kome til uttrykk
Døme
øve urett
;
øve innverknad
;
øve kontroll over andre
;
øve press på kommunen
;
ho har øvd vald mot sonen
;
banksjefen øvde sjølvkritikk
Faste uttrykk
øve inn
førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
øve inn ein ny song
;
dei øver inn eit nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkare, betre, flinkare
eller liknande
ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
;
trene opp
;
lære opp
øve opp beinet etter brotet
;
dei øver seg opp til å bli blant dei beste
øve seg
freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
øve seg på fiolinen
;
ho øvde seg i boksing
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100