Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som høyrer til, vedkjem’

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage personnemning som nemner opphav (på ein stad, i eit land), tilhøve (til ei rørsle og liknande);
i ord som arendalitt, israelitt, hamitt, jesuitt, moskovitt og thranitt
suffiks brukt til å forme namn på mineral og fossil;
i ord som apatitt, bauksitt, dolomitt, ilmenitt og trilobitt
suffiks brukt i namn på visse insekt;
i ord som termitt (1
suffiks brukt i namn på visse salt og esterar;
i ord som nitritt
suffiks brukt i namn på eksplosiv;
i ord som dynamitt
suffiks i namn på ymse andre stoff;
i ord som bakelitt og ebonitt
suffiks brukt i namn på blomstrar;
i ord som margeritt

-itt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin og gresk -itis; jamfør -itt (

Tyding og bruk

suffiks som lagar nemning for betennelsessjukdom;

i ord som bronkitt og meningitt

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eller latin , av verb på -are, -ere, -ire

Tyding og bruk

i ord som appetitt, banditt, fallitt (, favoritt, granitt, koloritt, meritt, rekvisitt og transitt

-itt 4

adjektiv

Opphav

same opphav som -itt (

Tyding og bruk

suffiks i somme importord;

til dømes i ord som ekspeditt og implisitt