Nynorskordboka
trilobitt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein trilobitt | trilobitten | trilobittar | trilobittane |
Opphav
gresk nylaging, av gresk tri- og lobos ‘fald, flipp’; jamfør tri-Tyding og bruk
klasse av utdøydde leddyr som levde i havet i paleozoikum