Nynorskordboka
implisitt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| implisitt | implisitt | implisitte | implisitte |
Opphav
av latin implicitus, seinare form av implicatus, av implicare ‘vikle inn i’Tyding og bruk
Døme
- implisitt kritikk;
- ein implisitt bodskap
- brukt som adverb
- implisitt inneheld artikkelen fleire insinuasjonar