Nynorskordboka
meningitt
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein meningitt | meningitten | meningittar | meningittane |
Opphav
av nylatin meninges; av gresk meninx ‘hinne’Tyding og bruk
betennelse i hjerne- og ryggmergshinner;