Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

minke

minka

verb

Opphav

norrønt minka

Tyding og bruk

  1. bli mindre;
    gå nedover;
    skrumpe inn
    Døme
    • folketalet minka;
    • det minkar i vassmagasina
    • brukt som adjektiv:
      • eit minkande folketal
  2. gjere mindre;
    minske, redusere
    Døme
    • minke utgiftene

Faste uttrykk

  • minkande måne

mink 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør minke

Tyding og bruk

det å minke;
minking, svinn, tap, nedgang

Faste uttrykk

  • gå i mink
    minke
    • pengane gjekk i mink

koke 2

koka

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin coquere, samanheng med kokk (2; kjøken

Tyding og bruk

  1. om væske eller det som er i væska: ha slik temperatur at væska går over til damp;
    vere på kokepunktet
    Døme
    • vatnet koker;
    • potetene kokte;
    • suppa har kokt lenge nok
  2. få til å koke (2, 1)
    Døme
    • koke graut;
    • koke poteter;
    • koke middag
  3. lage til eller vinne ut ved koking
    Døme
    • koke saft av blåbær
  4. vere i sterk og uroleg rørsle
    Døme
    • havet larmar og koker;
    • silda koker ute på fjorden
  5. vere i sterk sinnsrørsle;
    jamfør kokande (2)
    Døme
    • det kokte i han;
    • koke av sinne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke saman
    • koke i hop ei historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn krafta
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp suppa
    • finne på, dikte opp
      • koke opp ei historie
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • grauten kokte over
    • miste fatninga
      • det kokte over for ho
  • koke saman
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • avisa kokte saman ei sak
  • koke ut
    vinne ut noko ved koking
    • koke ut kraft av kjøtbein

straumlinjeform, straumlineform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avrunda form på ein ting for å minke motstanden frå luft eller vatn

koke inn

Tyding og bruk

(få til å) minke i volum ved oppvarming;
Sjå: koke
Døme
  • koke inn krafta

avskriving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skrive (1) av ein tekst
    Døme
    • rein avskriving
  2. det å minke den bokførte verdien av noko
    Døme
    • årleg avskriving;
    • avskriving av anleggsmiddel
  3. sum som ein bokført verdi er skriven ned med
    Døme
    • rekneskapen synte avskrivingar på over 100 000 kr

vektminking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å minke i vekt;

nedfôring, nedforing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fôre husdyr med ikkje-radioaktivt fôr i ein periode for å minke radioaktivitet i kjøt eller mjølk

bremse 1

substantiv hokjønn

brems 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk premese, av pramen ‘stogge, trykkje’

Tyding og bruk

  1. innretning til å minke eller stogge farten på eit hjul, ein maskin eller eit køyretøy med
    Døme
    • trø inn bremsa;
    • kvinande bremser;
    • toget sette på bremsene;
    • blokkeringsfrie bremser
  2. i overført tyding: noko som seinkar eller stoggar ei utvikling eller ein aktivitet
    Døme
    • skremsla vart ei effektiv bremse for debatten;
    • leiinga har vore ei bremse for samarbeidet
  3. reiskap med eit band til å stramme kring overleppa på ustyrlege hestar

minking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å minke
Døme
  • ei minking av matlagra