Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 94 oppslagsord

nærbutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butikk som kundane har kort veg til

forretning

substantiv hokjønn

Opphav

av forrette

Tyding og bruk

  1. offisiell handling
    Døme
    • offentlege forretningar;
    • kyrkjelege forretningar
  2. særleg økonomisk gjeremål innanfor verksemd, administrasjon, handel eller liknande
    Døme
    • snakke forretningar;
    • vere ute i forretningar;
    • ei risikabel forretning
  3. kjøp eller sal som syssel;
    einskild handel eller pengetransaksjon
    Døme
    • gjere god forretning på noko;
    • drive med forretningar;
    • gjere forretningar med nokon
  4. føretak, verksemd med kjøp og sal;
    handelshus, butikk
    Døme
    • drive ei forretning;
    • luksuriøse forretningar;
    • eige ei forretning;
    • gå i forretningar

Faste uttrykk

  • gjere forretning på
    tene gode pengar på
    • gjere forretning på skipsfart

forretningsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som driv butikk eller forretningsverksemd
Døme
  • advokatar og forretningsfolk;
  • travle forretningsfolk

ekspedere

ekspedera

verb

Opphav

av latin expedire ‘gjere ferdig, frigjere’

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, ordne (2);
    Døme
    • ekspedere ei sensitiv sak;
    • nokon må ekspedere alle ordrane som kjem inn;
    • ekspedere ballen i mål;
    • ekspedere pakka rett til mottakaren
  2. betene kundar, pasientar eller liknande
    Døme
    • ekspedere ein kunde;
    • ho ekspederer i ein butikk
  3. gjere det av med;
    kvitte seg med;
    Døme
    • ein leigemordar som skal ekspedere motstandaren;
    • ekspedere tusenvis av sniglar

drivverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lønsam å utnytte
    Døme
    • drivverdige førekomstar av malm;
    • avgjere om eit funn er drivverdig
  2. verdt å drive (3, 3);
    som det løner seg økonomisk å halde i gang
    Døme
    • selskapet skal prøve om det er drivverdig med kafé og butikk i bygda

disk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diskr, gjennom latin; frå gresk diskos ‘(kaste)skive’

Tyding og bruk

  1. lengre bord, skranke i butikk, kafé og liknande
    Døme
    • sal av kjøt skal gå føre seg ved eigen disk
  2. tallerken (som ein tek brødet av i altargang)
  3. rund, svakt konkav skive av plast til å kaste så ho sviv roterande i lufta;

Faste uttrykk

  • selje over disk
    selje i butikk
    • eignar seg til å selje over disk
  • stå bak disken
    ekspedere i butikk
    • 20 års fartstid i å stå bak disken

direktesal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sal til forbrukar utanom butikk

butikktjuv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som stel frå ein butikk i opningstida

bokhandel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butikk som sel bøker

blomsterbutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butikk som sel blomstrar;