Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

festetomt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

drikke 3

drikka

verb

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. gje væske til kroppen gjennom munnen
    Døme
    • drikke eit glas vatn;
    • drikke kaffi;
    • han drakk mjølk til frukost
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Døme
    • dei drakk kvar helg;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
  3. om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med drikkelag
    Døme
    • drikke jul;
    • drikke bryllaup
  4. suge til seg
    Døme
    • han drakk sol og frisk luft

Faste uttrykk

  • drikke ei skål
    skåle (2
    • drikke ei skål for hell og lykke
  • drikke nokon under bordet
    skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme
      • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
    • bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
      • han drakk opp heile løna si

blankvers

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk blank verse ‘tomt (urima) versemål’

Tyding og bruk

femfota jambisk versemål utan rim
Døme
  • Shakespeare brukte mykje blankvers

bla-bla

substantiv inkjekjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

tomt, innhaldslaust prat
Døme
  • innlegget var berre noko bla-bla

ballast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

balˊlast; balasˊt

Opphav

frå lågtysk , føreledd truleg av bar ‘tom’; jamfør last (1

Tyding og bruk

  1. noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
    Døme
    • ta inn ballast
  2. i overført tyding: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
    Døme
    • ha nok ballast til å reise ut i verda
  3. noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
  4. underlag på jernbanespor, oftast pukk eller grus;
    Døme
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå utan last, men med ballast

audn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt auðn f; av aud

Tyding og bruk

  1. det at ein stad er aud, ubygd
  2. det at det er audt, stilt og tomt
    Døme
    • audna og einsemda
  3. aude fjellvidder;
    (endelaust) tomt rom