Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

in blanko

adverb

Opphav

italiensk in bianco av in ‘i’ og bianco ‘kvit, tom’

Tyding og bruk

ikkje utfylt, open

glamour

substantiv hankjønn

Uttale

glamoˊr; glæmˊmer

Opphav

frå engelsk; opphavleg skotsk omdanning av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom vart forbunde med magi

Tyding og bruk

strålande (men ofte tom og utvendig) venleik og sjarm;
ytre glans

frase 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phrasis ‘uttrykk’

Tyding og bruk

  1. fast vending, uttrykk, setning, sentens
  2. tom talemåte, floskel, klisjé
    Døme
    • dette er berre frasar;
    • tomme frasar
  3. i musikk: del av periode (5) eller tema

floskel

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘liten blomster’

Tyding og bruk

flott, men tom talemåte;
Døme
  • talen var berre flosklar

fastande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av faste (2

Tyding og bruk

som ikkje har ete eller drukke (før på dagen eller på lang tid)
Døme
  • vere fastande

Faste uttrykk

  • på fastande hjarte
    på tom mage

drivstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brennstoff utnytta i ein motor for å drive eit køyretøy framover;
samnemning på bensin, diesel (1), propan, hydrogen og liknande
Døme
  • fylle drivstoff på bilen;
  • gå tom for drivstoff;
  • bruke diesel som drivstoff

brødboks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

boks til å ha brød i
Døme
  • brødboksen er tom

ballast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

balˊlast; balasˊt

Opphav

frå lågtysk , føreledd truleg av bar ‘tom’; jamfør last (1

Tyding og bruk

  1. noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
    Døme
    • ta inn ballast
  2. i overført tyding: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
    Døme
    • ha nok ballast til å reise ut i verda
  3. noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
  4. underlag på jernbanespor, oftast pukk eller grus;
    Døme
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå utan last, men med ballast

avfolke

avfolka

verb

Tyding og bruk

gjere tom for folk
Døme
  • avfolke bygdene

audsleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er utan folk;
aud, tom;
Døme
  • ein audsleg stad;
  • det er audsleg å bu aleine