vår 2
determinativ possessiv
Opphav
norrønt várrTyding og bruk
- brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1. person fleirtal; jamfør vi
Døme
- hunden vår;
- kua vår;
- språket vårt
- føresett:
- i våre dagar
- føresett med trykk:
- det er vår hage
- som substantiv:
Døme
- vi gjekk kvar til vårt