Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 67 oppslagsord

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala
  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk

blesete

adjektiv

Tyding og bruk

om dyr: som har bles
Døme
  • ein blesete sau

blekte

blekta

verb

Opphav

av breke

Tyding og bruk

om sau: breke

bjøllesau

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sau som ber bjølle (1, 1)
    Døme
    • der bjøllesauen går føre, følgjer dei andre etter
  2. i overført tyding: person som får andre med seg
    Døme
    • mange næringslivsleiarar kan vere bjøllesauer

bingefjøs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

fjøs for storfe, sau eller geit der dyra går lause i bingar;
til skilnad frå båsfjøs

avloe 1

avloa

verb

Opphav

norrønt lóga einhverju af

Tyding og bruk

  1. kvitte seg heilt med (buskap, husdyrslag) ved nedslakting eller sal
    Døme
    • avloe kyrne
  2. Døme
    • avloe ein sau

avlar

substantiv hankjønn

Opphav

av avle (2

Tyding og bruk

person som avlar, produserer noko
Døme
  • dei beste avlarane på sau og geit