Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 484 oppslagsord

prelat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

geistleg (2) med høg rang

prestisje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, opphavleg ‘blendverk, jugl’

Tyding og bruk

sterk stilling i folks omdøme;
posisjon, status
Døme
  • tape prestisje;
  • eit yrke med høg prestisje;
  • det er gått prestisje i saka

alt 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin; av altus ‘høg’, opphavleg om høg mannsrøyst

Tyding og bruk

  1. djup kvinne- eller barnerøyst
  2. songar(inne) med alt (1, 1)
    Døme
    • altar og sopranar
  3. djupaste kvinne- eller barnerøyst i korsats
  4. parti for alt (1, 1) i ein komposisjon
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: instrument i same leie som ein alt (1, 1)

offisersgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grad (1, 2) som syner kva rang ein offiser (1) har
Døme
  • ei høg offisersgrad

oktantal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mål for den evna bensin har til å tole høg kompresjon og temperatur utan sjølvtenning

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

pipete 2

adjektiv

Tyding og bruk

om røyst: høg og tynn
Døme
  • syngje med pipete røyster

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

overveldande

adjektiv

Opphav

av overvelde

Tyding og bruk

  1. i stor mengd eller høg grad
    Døme
    • vinne med overveldande fleirtal
  2. som gjer sterkt inntrykk;
    storfelt, imponerande
    Døme
    • ei overveldande oppleving

ovleg

adverb

Tyding og bruk

i svært høg grad;
overlag, særs
Døme
  • ovleg viktig;
  • nasen var ovleg diger;
  • han var ovleg harm