Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
111
oppslagsord
grunne seg på
Tyding og bruk
ha som årsak eller føresetnad
;
byggje på, basere seg på
;
Sjå:
grunne
Døme
heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing
Artikkelside
aktlaust drap
Tyding og bruk
drap som har si årsak i at ein ikkje har vore aktsam, til skilnad frå
forsettleg drap
el.
viljedrap
el.
planlagt drap
;
Sjå:
aktlaus
Artikkelside
grave si eiga grav
Tyding og bruk
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
;
Sjå:
grav
,
grave
Artikkelside
endogen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
endo-
og
-gen
Tyding og bruk
som har indre opphav
eller
årsak
;
til skilnad frå
eksogen
Døme
endogen depresjon
Artikkelside
kvitrust
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rust
(
2
II)
Tyding og bruk
sopp som er årsak til sjukdom på planter i krossblomfamilien
;
Albugo candida
kvitt belegg på sink som har vore utsett for korrosjon
Artikkelside
bakanforliggjande
,
bakanforliggande
,
bakaforliggjande
,
bakaforliggande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ligg bak noko anna
Døme
den bakanforliggjande tomta
i overført tyding: som er gøymd, men avgjerande
Døme
ein bakanforliggjande årsak
;
ha eit bakanforliggjande motiv for handlingane sine
Artikkelside
aktiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
activus
‘verksam, handlande’ av
actus
,
perfektum partisipp
av
agere
‘handle’
Tyding og bruk
verksam
,
driftig
;
motsett
passiv
(
2
II
, 2)
Døme
aktive lagsfolk
;
aktive og passive medlemer
;
ein aktiv idrettsutøvar
;
ein aktiv vulkan
;
i aktiv teneste
;
gjere ein aktiv innsats
;
spele ei aktiv rolle
;
aktiv på sosiale medium
;
politisk aktiv
;
fysisk aktiv
;
seksuelt aktiv
brukt som adverb
delta aktivt
;
ta aktivt del i
;
arbeide aktivt for noko
;
bidra aktivt
brukt som substantiv
både dei aktive og leiarane budde på hotell
om verb: som uttrykkjer ei handling eller ein tilstand som subjektet utfører
eller
er årsak til
;
motsett
passiv
(
2
II
, 1)
Døme
verb med aktiv tyding
;
aktiv form av verbet
;
aktive og passive setningar
Faste uttrykk
aktiv dødshjelp
tiltak for å avslutte livet til ein person som er håplaust sjuk og som sjølv ønskjer å døy
gje ein pasient aktiv dødshjelp
aktivt ordforråd
orda ein bruker
ha eit større passivt enn aktivt ordforråd
;
utvide det aktive ordforrådet sitt
Artikkelside
aktiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
substantivering av
aktiv
(
2
II)
Tyding og bruk
verbalkategori som uttrykkjer at subjektet står for den eller det som utfører eller er årsak til ei handling
;
motsett
passiv
(
1
I
, 1)
Døme
setninga står i aktiv
verb som er bøygd i
aktiv
(
1
I
, 1)
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
same opphav som
bak
(
1
I)
Tyding og bruk
på motsett side av, på baksida av
;
attanfor
(1)
;
bakanfor
, etter
;
motsett
føre
(
3
III)
og
framfor
Døme
det er nokon bak oss
;
liggje bak ein stein
;
andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
det vi har arva frå generasjonane bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
drivkrafta bak festivalen
;
oppfinnaren bak telefonen
;
personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
ha folket bak seg
;
ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
stå langt bak i salen
;
setje seg bak
;
buksa har hol bak
;
sjå bak i boka
;
få eit spark bak
Faste uttrykk
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak murane
i fengsel
sitje 10 år bak murane
bak rattet
i førarsetet
;
med styringa
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne bak rattet
;
vere røynd bak rattet
bak ryggen
i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda
;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
i overført tyding: ha æra, ansvar for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
i overført tyding: støtte, vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100