Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
66
oppslagsord
skuggetilvære
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tomt, innhaldslaust liv
Artikkelside
skremmeskot
,
skremmeskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skot til å skremme med
sende
skremmeskot
mot demonstrantane
tomt trugsmål
framlegget var berre eit
skremmeskot
Artikkelside
skjele
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
skal
Tyding og bruk
kjernelaust, mest tomt korn
Artikkelside
sauestir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sjå lenge og tomt framfor seg
Døme
få sauestiren
Artikkelside
sareptakrukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på den fønikiske byen
Sarepta
, heimstaden til enkja som er omtala i 1. Kong 17,9–16
Tyding og bruk
overflodslager
;
forråd som aldri går tomt
Artikkelside
saling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
Tyding og bruk
ramme rundt skøyt på seglskipsmast som tener til feste for vanta vidare oppover
kvar av dei stativa som ein strekkjer snorer mellom for å vite kvar dei utstukne hjørna ligg i arbeid med tomt og grunnmur
Artikkelside
ral
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rale
Tyding og bruk
(små)snakk,
svall
;
tomt prat, vas
Artikkelside
ordskrøyv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
laust snakk, tomt prat
;
store ord, frasar
Artikkelside
fyllmasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
masse av jord, stein eller liknande til å fylle i til dømes tomt eller veg
Døme
stein er mykje nytta til fyllmasse
Artikkelside
feste
2
II
festa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
festa
Tyding og bruk
gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
Døme
feste båten
;
feste biletet på veggen
;
ankeret festa seg ikkje i botnen
i overført tyding: holde fast
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
feste blikket på kvarandre
;
feste lit til systemet
;
feste noko i minnet
bygsle
(1)
tomt eller jord
Døme
feste gard
om eldre forhold: ta i teneste
;
tilsetje
(2)
,
engasjere
(1)
om eldre forhold: trulove (seg med)
;
jamfør
trulove seg
(2)
Døme
feste seg
;
feste ei kvinne
Faste uttrykk
feste på papiret
skrive ned
feste seg ved
leggje merke til
;
leggje vekt på
feste seg
ta teneste
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100