Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 109 oppslagsord

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag
  2. om hår og skjegg: kvit (1) av elde
    Døme
    • bli heilt kvit i håret
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om person: med lys hudfarge
    Døme
    • ei kvit kvinne i 50-åra
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med remis;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

havari

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk avarie, av italiensk avaria; truleg opphavleg arabisk awarija ‘skadde varer’, av awar ‘skade’

Tyding og bruk

  1. skade på sjø- eller luftfartøy eller lasta deira;
    Døme
    • skuta leid totalt havari
  2. større skade på køyretøy, maskin og liknande
    Døme
    • motoren fekk havari, og bilen hamna i grøfta
  3. i overført tyding: samanbrot;
    Døme
    • eit politisk havari;
    • selskapet hadde totalt økonomisk havari

gårete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gårete sjø;
  • vere gårete i andletet av gråt

grusbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn med naturleg grus (1 i elv eller sjø

vassyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

yte, overflate på vatn eller sjø
Døme
  • vinden krusar vassyta;
  • fisken vaker i vassyta

vassvette

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vette som held til i vatn (elv, sjø, hav)

vassrett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) til bruk av vatn, elv, sjø og liknande på framand grunn
Døme
  • gard med vassrett

vassnymfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i mytologi: nymfe som bur i hav, sjø, elv eller liknande;
    jamfør najade
  2. augestikkar av gruppa Zygoptera

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. reinse med vatn (og såpe) eller anna væske;
    gjere rein;
    Døme
    • vaske klede;
    • vaske hendene;
    • vaske seg (i andletet);
    • vaskemiddelet som vaskar kvitast;
    • vaske av ein flekk;
    • vaske (over) golvet;
    • vaske hus, vaske ned (huset) el. vaske rundthalde storreingjering
    • i uttrykk
  2. vinne metall or lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske (ut) gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • det vaska fælt på turendet var grov sjø;
    • bølgjene vaska oppover stranda

Faste uttrykk

  • gut som har vaska seg
    noko til kar

utfjæra, utfjøra

adjektiv

Tyding og bruk

om sjø: fjæra heilt ned