Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til, er knytt til eller er retta mot éin (privat) person (1)
    Døme
    • eit personleg brev;
    • ha ei personleg meining;
    • personleg kritikk;
    • personleg sekretær;
    • religionen er ei personleg sakprivatsak
  2. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • ha personleg kjennskap til
  3. som ein sjølv gjer
    Døme
    • ta seg personleg av saka
  4. som er ein person
    Døme
    • ein personleg gud
  5. i grammatikk: som har med person (4) å gjere
    Døme
    • personlege pronomen

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    etter måten rimeleg mikrodatamaskin som brukaren sjølv har full kontroll over drifta av; jamfør heimedatamaskin

folkebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rimeleg biltype som mange har
Døme
  • den populære folkebilen

burde

burda

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkome’; same opphav som byrje

Tyding og bruk

  1. (etter det som er rett, rimeleg, ynskjeleg) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Døme
    • du bør gå ut og hjelpe til;
    • vi bør drikke tran;
    • dei burde ha gjort ein betre jobb
  2. brukt om noko vi skulle vente var tilfelle
    Døme
    • issoleia burde finnast i Jotunheimen

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    som det sømer seg;
    som er rett og rimeleg

billig, billeg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • billige varer;
    • få noko for ein billig pris;
    • vere billig på noko
  2. Døme
    • eit billig poeng;
    • billige vitsar

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykkje forakt for noko eller nokon
    • den typen kan dei få billig for han
  • sleppe billig unna
    kome lettvint frå noko
    • ho har sloppe billig unna ansvaret