Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 143 oppslagsord

fagott

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk fagotto ‘bunt, knippe’

Tyding og bruk

treblåseinstrument av to samanbøygde røyr

kateter 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av kathienai ‘søkkje’

Tyding og bruk

tynt røyr til å føre inn i holrom i kroppen, særleg urinblæra, for å fjerne eller setje inn væske
Døme
  • ho fekk sett inn kateter før operasjonen

kannelere

kannelera

verb

Opphav

frå fransk, av latin canna ‘røyr’; samanheng med kanal

Tyding og bruk

kanel

substantiv hankjønn

Uttale

kaneˊl

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk can(n)elle, av canne ‘røyr’; same opphav som kanal

Tyding og bruk

brunt krydder med søtleg smak, laga av kanelbork
Døme
  • lefser med smør, sukker og kanel

Faste uttrykk

  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel

kanyle

substantiv hankjønn

Uttale

kanyˊle

Opphav

gjennom fransk, frå latin, diminutiv av canna ‘røyr’; jamfør kanal

Tyding og bruk

  1. røyr til å føre væske eller luft inn i eller ut av kroppen

kanal

substantiv hankjønn

Uttale

kanaˊl

Opphav

frå latin ‘renne’; av gresk kanna ‘siv, røyr’

Tyding og bruk

  1. kunstig vassveg eller stor vassleidning
    Døme
    • grave ein kanal;
    • dei reiste på kanalen fleire gonger
  2. røyr som fører væske i ein levande organisme
  3. røyrliknande holrom i vegg, golv eller tak
  4. sending frå fjernsyns- eller radiostasjon på ein bestemd frekvens
    Døme
    • skifte kanal;
    • folk ser på fleire kanalar enn dei gjorde før
  5. moglegheit til å påverke eller få informasjon
    Døme
    • kjenne dei rette kanalane;
    • halde kanalane opne inn der makta sit
  6. Døme
    • Den engelske kanalen

knebøygd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. bøygd i knea
    Døme
    • gå knebøygd
  2. Døme
    • eit knebøygd røyr
  3. om plantestengel: bøygd i eit ledd (6)

kapillarrøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av kapillar

Tyding og bruk

svært trongt røyr med evne til å suge opp væske;

kapillar, kapillær 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin capillus ‘hår’

Tyding og bruk

  1. tynt røyr;
  2. svært trong blodåre med tynne vegger;
    Døme
    • kapillara er dei minste blodårane i kroppen

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper